Nr. 2 fra venstre: Hilde Elgesem Andersen i Fellesforbundet, Victor Manuel Larsen som fikk jobb gjennom Via3, One Aanestad i iArbeid, Morten Dretvik Draveng fra Fides og Vibeke Johnsen i Arbeid & Inkludering.
Politikere, Nav og arbeids- og inkluderingsvirksomhetene var samlet på dagens frokostmøte for å diskutere hva som skal til for å få flere unge i arbeid.
I dag står 1 av 6 unge utenfor jobb og utdanning, samtidig som arbeidslivet roper etter folk. Spørsmålet alle prøver å besvare er: Hvordan kan vi organisere arbeidsliv og tiltak bedre for å hjelpe flere unge inn i jobb? Her hadde politikerne en del sprikende meninger om hva som fungerer best.
Helt innledningsvis viste Maria Walberg, direktør i Nav Oslo på perspektivmeldingen som viser at andelen barn, voksne og eldre er i ubalanse, og at det vil gi langsiktige utfordringer i norsk økonomi.
– Med en vekst i de over 60, er den viktigste løsningen at de som i dag står utenfor arbeidslivet, får en vei inn i arbeidslivet, sa Walberg.
Videre pekte hun på at andelen unge som trenger veiledning eller har nedsatt arbeidsevne vokser. Samtidig er det en gruppe med sammensatte behov, noe som gjør det vanskeligere å tilby rett tiltak til rett person.
– Derfor er tiltaksarrangørene en sentral del av løsningen. Rapportene vi har fått på dette viser at arbeidsmarkedstiltak fungerer. Derfor jobber vi i Nav på å bli enda bedre på bruken av tiltak, fremhevet hun.
Videre understreket One Aanestad i iArbeid behovet for bedre samhandling rundt unge som faller mellom systemene. Vibeke Johnsen trakk fram arbeids- og inkluderingsvirksomhetene, og den spisskompetansen de har på inkludering av unge.
Dette ble utdypet av Morten Dretvik Draveng i arbeids- og inkluderingsvirksomheten Fides, som løftet fram hvor avgjørende tillit, respekt og tett oppfølging er for å lykkes.
– Det er ventetid på ett år på å få den AFT-plassen. Hvis vi skal treffe disse ungdommene på deres premisser, så må vi investere mer riktig, understreket han.
I den politiske debatten som etterfulgte kom både enigheten og skillelinjene tydelig fram. Høyres Amalie Gunnufsen tok til orde for en skole som i større grad gir plass til praktisk læring og alternative opplæringsarenaer.
– Den hyggelige nyheten er jo at veldig mange blomstrer så fort de kommer ut av klasserommet og inn på en arbeidsplass, sa Gunnufsen.
Senterpartiets Kjersti Toppe pekte på at utenforskap ofte starter tidlig, og at manglende mestring og tilhørighet kan følge barn og unge gjennom skoleløpet.
– Ingen barn skal vokse opp i Norge uten å føle på mestring, sa Toppe.
Hun understreket også behovet for at Nav kommer tidligere inn for unge som trenger støtte, og etterlyste sømløse overganger fra skole til videregående opplæring, tiltak eller arbeid.
– Det er en garanti vi må kunne gi de som har behov for det, en sømløs overgang, for ellers er det så ødeleggende, presiserte hun.
Lønnstilskudd til bedrifter som ansetter personer med nedsatt arbeidsevne ble løftet opp som et tema. Arbeiderpartiets Morten Sandanger viste til erfaringer fra ungdomsprogrammet i Nav, og la vekt på at oppfølgingen fra Nav må være lik uavhengig om du har en diagnose eller ikke.
– Vi har veldig tro på lønnstilskudd, både varig og midlertidig. Samtidig må vi flytte fokuset fra diagnostisering til å faktisk hjelpe folk ut i arbeid uansett arbeidsevne. Men vi må skille ut lønnstilskuddet slik at det ikke går ut over andre tiltak, mente Sandanger.
Også Gunnufsen og Toppe uttrykte støtte til lønnstilskudd som et viktig virkemiddel for å få flere inn i jobb.
Arbeid & Inkludering og Styrke derimot har i flere sammenhenger trukket frem at lønnstilskudd ikke må erstatte satsingen på arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA), da det er nettopp disse tiltakene som gir best effekt hos de som står lenger unna jobb.
Dette er et budskap vi i Arbeid & Inkludering jobber med å videreformidle til politikerne.
Et annet viktig tema i debatten var arbeidsdelingen mellom Nav og arbeidsinkluderingsbransjen. Vibeke Johnsen i Arbeid & Inkludering utfordret politikerne på hvor viktig det er at Nav ikke utvikler flere tilbud i egen regi, men at de bruker arbeids- og inkluderingsbransjen og den spisskompetansen som allerede finnes der.
Dette var et synspunkt som ble delt av flere i salen. Flere var inne på at arbeidsinkluderingsbedriftene ikke bare tilbyr oppfølging, men også fagmiljøer, produksjonsarenaer og reelle arbeidsplasser som gir unge erfaring og mestring.
Gunnufsen løftet fram denne merverdien og advarte mot å undervurdere den samfunnsøkonomiske gevinsten arbeidsinkluderingsbedriftene skaper.
Sandanger etterlyste på sin side mindre dragkamp og mer samspill mellom Nav og bransjen.
– Vi må spille hverandre gode, og vi må samarbeide. Nav må ha et konstruktivt og godt forhold til arbeidsinkluderingsbedriftene, sa Sandanger.
Dette var også noe Maria Walberg i Nav Oslo påpekte i sin presentasjon innledningsvis.
Frokostmøtet viste politisk enighet om at flere unge må inn i arbeidslivet, og at oppfølgingen bør starte tidlig. For at unge ikke skal ende opp som en kasteball mellom ulike instanser i systemet, må tjenestene henge bedre sammen.
Alle aktørene viste seg å være enige i at hvis vi skal unngå at mange havner i utenforskap, så må politikken treffe hele bredden, og ikke bare dem som er enklest å få inn. Hvordan vi skal lykkes med dette, var imidlertid noe politikerne ikke var helt samspilte om.
iArbeid og Arbeid & Inkludering derimot, var tydelig samstemte i at Nav må utnytte den spisskompetansen som allerede finnes i arbeids- og inkluderingsbransjen, fremfor å utvikle tiltak i egen regi.
– Den virkelige prøven kommer i hvordan politikken følges opp slik at både Nav og tiltaksarrangørene har stabile rammer å forholde seg til. Det skal ikke være nødvendig å vente i ett år på å få plass i et tiltak, som Morten Draveng i Fides eksemplifiserte, kommenterer Vibeke Johnsen.
– Derfor må politikerne øke antallet AFT og VTA-plasser. Samtidig må de sørge for at tilskuddsmidlene leder til faktiske tiltaksplasser, og at de ikke blir borte i systemet, avslutter hun.
