Arbeid & Inkludering

Innhold

Fafo-rapport: En undersøkelse om VTA

Fafo undersøkte følgende problemstillinger:

  • Hvilke kjennetegn har deltakerne i Varig tilrettelagt arbeid (VTA)?
  • Bidrar VTA til å utvikle deltakernes ressurser gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver?
  • Øker deltakelsen sannsynligheten for overgang til ordinært arbeid?
  • Hva kan gjøres for å øke andelen deltakere med overgang til ordinært arbeid?

Rapporten bygget på to sett med data:

  • Registerdata tilrettelagt av Statistisk sentralbyrå der informasjon om deltakerne i VTA er koblet sammen med informasjon fra andre offentlige registre
  • En kvalitativ intervjuundersøkelse blant et utvalg ledere av VTA, bedrifter, VTA-deltakere og ansatte ved lokale Nav-kontor.

Analysen av registerdataene viste at gjennomsnittsalderen for deltakerne i VTA var synkende. Den vanligste diagnosen var psykisk utviklingshemming, fulgt av psykiske lidelser. Gruppen med psykiske lidelser var stigende. Om lag 75 prosent av dem som deltok på VTA, hadde ingen eller ungdomsskoleutdanning som høyeste utdanning. Over 90 prosent av deltakerne hadde en uføregrad på 100 prosent.
Med utgangspunkt i intervjuundersøkelsen konkluderte Fafo med at VTA er et svært viktig tilbud for mange personer i Norge, med godt arbeidsmiljø og lavtsykefravær. Passivitet og inaktivitet ville mest sannsynlig vært situasjonen for svært mange av deltakerne dersom VTA ikke hadde eksistert. Utfordringene var knyttet til individuelle tilretteleggingen for den enkelte deltaker, kompetanse hos tilretteleggerne, økte produksjons- og produktivitetskrav, finansiering og mangel på VTA-plasser, og manglende kunnskap og oppfølging fra Nav lokalt.
Selv om flere mente VTA styrket muligheten for at deltakerne skulle få ordinært arbeid, var det få som faktisk fikk det. Ambisjonene hos både Nav og tiltaksarrangørene var lave. På den annen siden representerte VTA et fullverdig arbeidsforhold for mange.