Arbeid & Inkludering

Innhold

Oppfølging dyrere når Nav gjør jobben selv

illustrasjonsfoto hender

Når Nav selv følger opp jobbsøkere, koster det 36 prosent mer enn når oppgaven settes ut til eksterne tiltaksarrangører, viser ny evaluering ifølge bladet Velferd.

De siste årene har Nav selv i økende grad gjennomført arbeidsrettet oppfølging. Satsingen på Navs oppfølging i egen regi har vært tilgodesett med økte bevilgninger i de siste statsbudsjettene.
Blant argumentene for at Nav skal gjøre mer av oppfølgingsjobben selv er det man da får flere ut i jobb til en rimeligere penge. Men det stemmer ikke, viser en ny evaluering fra analyseselskapet Proba, skriver Velferd.
Proba har sammenliknet resultater av to arbeidsrettede tiltak: Oppfølging, som Nav kjøper fra eksterne leverandører ved anbudskonkurranse, og utvidet oppfølging i Nav, som gjennomføres av Nav-kontorene selv. Konklusjonen i evalueringen er klar: Resultatene er litt bedre når Nav gjør jobben selv, men prisen er mye høyere.
«Når det gjelder kostnader for NAV ved å kjøpe eller drive tiltak selv, tyder tallene på at Utvidet oppfølging i NAV er vesentlig mer kostbart per deltaker det første året i tiltaket, altså fram til det tidspunktet vi har målt resultater. Forskjellen er såpass stor at de bedre resultatene i Utvidet oppfølging i NAV ikke veier opp for de høyere kostnadene», fastslår Proba.

Ulike deltakergrupper

Mye av forskjellen i resultater mellom Navs interne tiltak og oppfølgingstiltaket som er kjøpt inn fra eksterne, kan forklares ved at deltakergruppene er forskjellige, viser evalueringen. Nav har en målgruppe som er nærmere arbeidslivet.
– Nav har en målgruppe som er nærmere arbeidslivet, ifølge vår analyse. Det er færre mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) blant dem som får utvidet oppfølging i Nav, sier forsker Helene Berg i Proba til Velferd. AAP-mottakere har vesentlig lavere jobbsannsynlighet enn andre.

– Bør få konsekvenser

Proba-rapporten bør få konsekvenser for den videre satsingen på arbeidsinkludering, mener bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering i NHO.
– Det er åpenbart at funnene i rapporten bør få betydning. Det har vært et betydelig innsalg av at arbeidsrettet oppfølging i Navs egen regi er billigere og bedre enn å sette ut jobben til eksterne. Det viser seg altså ikke å stemme, konstaterer direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering.
Stien mener det er grunn til å spørre om ressursene brukes riktig, når det viser seg at kostnadene er langt høyere når Nav gjør den arbeidsrettede oppfølgingen selv enn når jobben settes ut til andre.
På like vilkår får eksterne leverandører minst like gode resultater som Nav.
Samtidig stiller han spørsmål ved om det stemmer at Nav oppnår bedre resultater enn eksterne tiltaksarrangører, slik Proba skriver i evalueringsrapporten.

Forskjellen i resultater henger blant annet sammen med ulik bruk av virkemidler, blant annet ved at Nav gjør mer bruk av lønnstilskudd, ifølge Stien.
– På like vilkår får eksterne leverandører minst like gode resultater som Nav, sier Stien.

Anbudsutsetting

Økt satsing på utvidet oppfølging i Navs egen regi er ikke den eneste endringen som har skjedd i oppfølgingen av jobbsøkere de siste årene. Både anbudsutsettingen og økningen i Navs oppfølging i egen regi har negative konsekvenser for jobbsøkere som trenger omfattende oppfølging for å komme ut i arbeid, mener Stien.
– Anbudsutsetting har ført til en målgruppeforskyvning der man prioriterer dem som står nærmest arbeidslivet. Det er overraskende at det også skjer med oppfølging i Navs egen regi, sier han.
Stien mener det er på høy tid at politikere foretar en grenseoppgang mellom de ulike aktørene på dette området.
– Det betyr ikke nødvendigvis at Nav ikke skal drive med noe oppfølging i egen regi, men politikerne må være tydeligere på å sette rammer for Navs oppfølging i egen regi og for arbeidsdelingen mellom tiltaksbedrifter og Nav, sier han.
– Navs tiltak i egen regi og anbudstiltakene bør ta seg av dem som står nær arbeidslivet. Så kan forhåndsgodkjente leverandører ta ansvar for dem som trenger mer og tettere oppfølging.
Samtidig som Stien etterlyser en klarere grenseoppgang, mener han det er helt avgjørende at den samlede satsingen på arbeidsmarkedstiltak økes.
– Det største problemet er at den samlede innsatsen er for puslete. Manglende midler gjør at køen blir lang for dem som trenger tett oppfølging for å komme i jobb. Den samlede innsatsen må bli større. Det er spesielt viktig nå etter koronaen.