Godt, men ikke godt nok

Faksimile fra Klassekampen 03.03.2023 med bilde av Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering

Faksimile fra Klassekampen 03.03.2023. Foto: Faksimile fra Klassekampen 03.03.2023

I Klassekampen 28. februar sier statssekretær Maria Schumacher Walberg i Arbeids- og inkluderingsdepartementet at regjeringens ungdomsgaranti skal sørge for at flere unge som står utenfor arbeidsliv og studier, blir inkludert.

Av Kenneth Stien, direktør Arbeid & Inkludering

NB! Dette er et leserinnlegg som sto på trykk i Klassekampen 3. mars.

Vi er glade for ungdomsgarantien. Her bør det legges vekt på målrettede arbeidsrettede tiltak. Som i alt inkluderingsarbeid er tidlig inngripen vesentlig for å lykkes. I årets statsbudsjett er det også ungdomsgarantien som løftes frem. Men i realiteten går innsatsen på bekostning av andre tiltak som allerede fungerer godt. Regjeringen setter av 175 millioner til ungdomsgarantien, men kutter samtidig i arbeidsmarkedstiltakene som helhet med 472 millioner kroner. Dette kommer på toppen av kraftige kutt som ble gjort i arbeidsmarkedstiltakene i fjor.

Det er ikke tilstrekkelig å forsvare kuttene i arbeidsmarkedstiltak med at den generelle arbeidsledigheten er lav. De unge og sårbare trenger like mye oppfølging for å bli en del av arbeidslivet i både økonomiske med- og motgangstider. Det viktigste arbeidsmarkedstiltaket for unge som har usikre forutsetninger for å komme i arbeid, men som likevel kan lykkes hvis de får en målrettet innsats, er arbeidsforberedende trening (AFT). Den typiske deltakeren i dette tiltaket er i 20- eller 30-årene. Nær 40 prosent er under 30 år.

Skal flere i denne gruppen komme i jobb, kreves en kraftig innsats. Den enkelte kandidat må være motivert, tiltaksarrangøren må gi tett og tverrfaglig oppfølging, og arbeidsgivere må villig til å ansette kandidaten. Tallene viser at inkluderingsbedriftene lykkes med å få stadig flere i jobb og utdanning. Suksessoppskriften bak arbeidsforberedende trening er å gi den enkelte kompetanseheving, mestring og arbeidstrening i ordinært arbeidsliv. Men nå vokser køen inn til AFT-tiltaket på grunn av kuttene.

Det er ikke gjort i en håndvending å hjelpe et ungt menneske i utenforskap inn i arbeidslivet. Dette er mennesker som sliter med psykiske helseproblemer, angst, sammensatte utfordringer og ofte manglende yrkeserfaring. Flere har avbrutt videregående utdanning.

Målrettede tiltak som AFT kan være den muligheten som forhindrer at disse havner på uføretrygd og i en ond sirkel av forsterkede helseproblemer og utenforskap. Likevel er det tiltak til de mest utsatte gruppene i arbeidsmarkedet som systematisk nedprioriteres i budsjettene. Så lenge det er linjen, kommer antall uføretrygdede bare til å vokse.