AFT i endring – fra kravspesifikasjon til god praksis

Markedsarbeid, relasjonsbygging og reelle behov

Ny kravspesifikasjon legger stor vekt på samarbeid med ordinært arbeidsliv og arbeidsgivers rolle i tiltaksløpet. I denne modulen ser vi nærmere på hvordan jobbveiledere kan jobbe systematisk og profesjonelt med arbeidsgiverkontakt – uten at arbeidstreningen blir tilfeldig eller utydelig.

Temaer:

• Hvordan avklare forventninger, mål og rammer sammen med arbeidsgiver
• Hvordan finne og møte arbeidsgivers reelle behov for arbeidskraft
• Relasjonsbygging over tid – fra praksisplass til mulig ansettelse
• Arbeidsgiverens behov for støtte og oppfølging

Hvorfor delta:
Godt arbeidsgiversamarbeid er avgjørende for både kvalitet og resultater i AFT. Denne modulen styrker veiledernes trygghet i møte med arbeidslivet og tydeliggjør AFTs rolle og ansvar.

Bidragsytere:
Tone Hartviksen, Forretningsutvikler bærekraft, Compass Group Norge

Tone Hartviksen er forretningsutvikler for bærekraft i Compass Group Norge og en av landets mest tydelige stemmer når det gjelder praktisk gjennomføring av sosial bærekraft i store organisasjoner. Med bakgrunn fra ESG-ledelse i både for 4service og Compass Group, har hun spesialisert seg på skjæringspunktet mellom forretningsdrift og samfunnsansvar. Hun er kjent for sin pragmatiske tilnærming til hvordan inkludering kan bli en lønnsom del av kjernevirksomheten, snarere enn et isolert CSR-prosjekt.

Motivasjon, mestring og aktivisering i praksis

Kravspesifikasjonen understreker betydningen av styrkebasert tilnærming, tett oppfølging og aktiv veiledning. I denne modulen utforsker vi hvordan dette faktisk gjøres i møte med unge og voksne med sammensatte utfordringer.

Temaer:

• Hva betyr styrkebasert oppfølgning og hvordan kan man jobbe styrkebasert og relasjonelt i AFT.
• Hvordan bygge på deltakerens ressurser, interesser og mestring
• Motivasjon og ansvarliggjøring – balansen mellom støtte og krav
• Oppsøkende arbeid: hvordan møte deltaker der han eller hun er
• Forberedende trening: oppmøte, struktur, arbeidshverdagsferdigheter

Hvorfor delta:
Mange i bransjen gjør allerede dette godt. Modulen gir felles språk, metodisk forankring og rom for å dele erfaringer om hva som faktisk virker.

Bidragsytere:

Ingebjørg Mæland og Åse Wilskog Falch leder UngInvest AIB i Buskerud fylkeskommune og har lang og solid erfaring med arbeid med ungdom i sårbare og krevende livssituasjoner. De har bred faglig kompetanse og har vært sentrale bidragsytere i utviklingen og videreføringen av UngInvest-modellen. Begge underviser i styrkebasert tilnærming ved NTNU, og er kjent for sitt tydelige faglige engasjement for mestring, relasjoner og utviklingsmuligheter for unge.

Fra arbeidstrening til kvalifisering

Ny kravspesifikasjon åpner tydeligere for opplæring og formelle kvalifiseringsløp innenfor AFT. Denne modulen gir innsikt i hvordan arbeidstrening kan kobles til læreplaner, realkompetansevurdering og fag- og yrkesopplæring.

Temaer:

• Hvordan finne arbeidsoppgaver som er relevante for kompetansemål i læreplanene
• Sammenhengen mellom arbeidstrening og realkompetansevurdering
• Samarbeid med fylkeskommune, karrieresenter og utdanningsaktører
• Muligheter og begrensninger i AFT når det gjelder opplæring og fagbrev

Bidragsytere:

• Anette Follestad, Universitetslektor OsloMet

Faglig ansvarlig for videreutdanningen "Realkompetansevurdering" ved samme studiested. Sykepleier og yrkespedagog. 18 års erfaring fra voksnes læring, veiledning og skreddersydde opplæringsløp for voksne ut fra problembaserte læringsmodeller for voksne etter top-down realkompetansevurdering. Jobbet med "Fagbrev på jobb" og karriereveiledning. Forskningsfelt er voksnes læring og høyere yrkesfaglig utdanning, og praktisk pedagogisk utdanning tilpasset fagskolelærere.

• Andreas Karth Roald, Læringsnettverket

Avdelingsleder i Spir Oslo AS med ansvar for Arbeidsforberedende trening (AFT) og Læringsnettverket. Rådgiver for medlemsbedrifter i Læringsnettverket nasjonalt, og har bakgrunn som spesialpedagog og veileder. Har lang erfaring fra videregående opplæring og brenner for inkluderende praksis, kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid.

Hvorfor delta:
Denne modulen gir veiledere bedre forståelse for hvordan AFT kan bidra til formell kompetanse – og hvordan dette kan gjøres på en realistisk og faglig god måte.

Hvem gjør hva – og hvordan lykkes vi sammen?

Ny kravspesifikasjon forutsetter tettere samarbeid mellom arrangør, Nav, kommune, fylkeskommune og andre aktører. I denne modulen ser vi på hvordan dette samarbeidet kan organiseres i praksis.

Temaer:

• Samarbeid med kommune og fylkeskommune om opplæring
• Hjelpemiddelsentralen og tilrettelegging i arbeid
• Tiltakspakken i Nav og samspill mellom ulike virkemidler
• Hvordan bygge gode samarbeidsflater regionalt

Hvorfor delta:
AFT lykkes best når aktørene rundt deltakeren jobber i samme retning. Denne modulen gir oversikt, rolleavklaringer og konkrete eksempler.

Bidragsytere:
Martin Høverstad – Avdelingsleder, Avdeling Tiltaksoppfølging, Nav Tiltak Oslo

Martin Høverstad er avdelingsleder i NAV Tiltak Oslo, med ansvar for utvikling og oppfølging av arbeidsrettede tiltak for personer som står utenfor arbeidslivet. Han har bred erfaring med bruk av NAVs tiltaksportefølje og er særlig opptatt av hvordan tiltak som AFT kan inngå i en helhetlig tiltakskjede. På kurset vil han dele perspektiver på hvordan ulike tiltak kan kombineres for å gi best mulig effekt og bidra til at flere kommer i arbeid.

Yrkesutdanning, fagopplæring og kvalifisering i praksis

Ny kravspesifikasjon for AFT åpner tydeligere enn tidligere for at opplæring og utdanning kan inngå som en del av tiltaket, når dette er relevant for deltakerens mål om arbeid eller utdanning. Dette representerer både nye muligheter og nye avklaringsbehov for tiltaksarrangører og jobbveiledere.

Denne modulen tar for seg hvordan AFT kan brukes som en plattform for formell kompetanse – eller som et løp med sikte på å oppnå formell kompetanse, i tråd med regelverket og i samarbeid med relevante aktører.

Modulen bygger videre på realkompetanse-modulen, og gir en praktisk inngang til hvordan yrkesutdanning, fag- og yrkesopplæring og forberedende opplæringsløp kan kombineres med AFT.

Temaer:

• Hva ny kravspesifikasjon faktisk åpner for når det gjelder opplæring og utdanning i AFT
• Forskjellen mellom:
  • opplæring som inngår i AFT, og
  • opplæring utenfor AFT som kan kombineres med tiltaket
• Når og hvordan AFT kan brukes som støtte i:
  • fag- og yrkesopplæring
  • forberedende opplæring for voksne (FOV)
  • lærekandidat- og opplæringskontrakter
• Samspillet mellom AFT, fylkeskommune, opplæringskontor og arbeidsgiver
• Hva det innebærer at opplæringen må være arbeidsrettet, relevant og forankret i deltakerens plan
• Hvordan deltakerens deltakelsesgrad og tilskudd påvirkes når opplæring utgjør en vesentlig del av løpet

Bidragsytere:
Andreas Karth Roald, Læringsnettverket

Avdelingsleder i Spir Oslo AS med ansvar for Arbeidsforberedende trening (AFT) og Læringsnettverket. Rådgiver for medlemsbedrifter i Læringsnettverket nasjonalt, og har bakgrunn som spesialpedagog og veileder. Har lang erfaring fra videregående opplæring og brenner for inkluderende praksis, kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid.

Hvorfor delta?

Ny kravspesifikasjon tydeliggjør at flere deltakere i AFT skal kunne kvalifisere seg gjennom formelle løp, samtidig som de får tett arbeidsrettet oppfølging. Dette gir store muligheter – særlig for deltakere som står langt fra arbeidsmarkedet, men som har potensial for faglig utvikling over tid.

Denne modulen gir jobbveiledere trygghet i vurderingene og et felles språk for dialog med Nav, fylkeskommune og arbeidsgivere.

Kvalitet, resultater og forventninger fremover

Ny kravspesifikasjon legger økt vekt på kvalitet og resultater over tid. I denne modulen ser vi på hvordan jobbfastholdelse og oppfølging etter ansettelse kan gjennomføres i tråd med regelverket – og hvordan AFT blir vurdert.

Temaer:

• Oppfølging under arbeidstrening og etter ansettelse
• Hva betyr jobbfastholdelse i AFT?
• Hvordan vil tiltaket bli målt – arbeidsindikatoren og rapportering
• Hvordan bruke dokumentasjon som faglig verktøy

Hvorfor delta:
Gir trygghet i møte med nye forventninger og bedre forståelse for hvordan kvalitet og resultater vurderes.

Bidragsytere:

(TBA)