Fra venstre: Vibeke Johnsen, direktør i Arbeid & Inkludering og Gry Gundersen, seniorrådgiver i Arbeid & Inkludering. Foto: Arbeid & Inkludering.
– Stortinget må sikre at arbeidsforberedende trening (AFT) og de som står lengst unna arbeidslivet ikke blir nedprioritert i statsbudsjettet for 2026, sa Arbeid & Inkluderings direktør Vibeke Johnsen budsjetthøringen i arbeids- og sosialkomiteen.
Direktør Vibeke Johnsen og seniorrådgiver Gry Gundersen representerte Arbeid & Inkludering under den åpne høringen i Stortingets arbeids- og sosialkomité denne uken. Budskapet var tydelig: AFT må prioriteres – både nasjonalt og i NAVs lokale budsjettstyring. I tillegg må virksomhetene få større forutsigbarhet i alle avtalene de har med NAV.
Selv om regjeringen foreslår å styrke arbeidsmarkedstiltakene med 600 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026, er Arbeid & Inkludering bekymret for at tiltak rettet mot de mest sårbare gruppene faller utenfor.
– Vi er svært bekymret for at AFT-tiltaket allerede i dag nedprioriteres til fordel for tiltak i NAVs egen regi. Flere av våre medlemsbedrifter rapporterer om færre innsøk og redusert avtaleomfang – til tross for at behovet for tett og helhetlig oppfølging er like stort, sier direktør Vibeke Johnsen.
Hun advarer om at dette kan få alvorlige konsekvenser:
– Det er disse tiltakene som forhindrer at unge med sammensatte utfordringer havner varig utenfor arbeidslivet og over på uføretrygd.
Tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT) er rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne og behov for tett, individuell oppfølging. AFT har nylig blitt revidert med mer fleksible løsninger og bedre mulighet for kombinasjon med utdanning og oppfølging etter formidling til arbeid.
– AFT er et av de mest treffsikre og samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltakene vi har. Forskerne i Proba og Frischsenteret har dokumentert at tiltaket gir høy gevinst både for deltakerne og samfunnet. Vi mener det er helt nødvendig at dette tiltaket gis en særskilt omtale og prioritet i styringsdialogen mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og NAV, sier Johnsen.
Det står i dag over 239 000 personer med nedsatt arbeidsevne utenfor arbeidslivet. Samtidig øker andelen unge uføre. Arbeid & Inkludering peker på at det ikke er nok med ordinære virkemidler eller økonomiske insentiver alene.
– Skal vi nå målet om 150 000 flere i arbeid de neste årene, må vi bruke hele verktøykassen – inkludert den spesialiserte inkluderingskompetansen som arbeid- og inkluderingsbedriftene har bygget opp gjennom mange år, sier Johnsen.
Hun understreker også at dagens tiltakssystem må være bærekraftig for leverandørene:
– Når NAV reduserer innsøkingen eller kutter i avtalene på kort varsel, er det virksomhetene som sitter med det økonomiske ansvaret. Det svekker fagmiljøene vi er avhengige av for å lykkes med inkludering.
I høringsinnspillet ber Arbeid & Inkludering også om at antall plasser i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) økes med 1000, ikke bare 500 som foreslått i budsjettet.
– Stortinget vedtok allerede i forrige stortingsperiode å øke VTA med 1000 plasser årlig. Det må følges opp. Ventetiden på en VTA-plass er for mange altfor lang, sier Johnsen.
Avslutningsvis oppfordrer Arbeid & Inkludering komiteen til å sikre at statsbudsjettet for 2026 ikke bare styrker den samlede rammen for arbeidsmarkedstiltak – men også prioriterer innsatsen der behovet er størst.
– Det handler om politisk vilje. Hvis målet virkelig er varig inkludering og færre på trygd, må vi satse på de tiltakene som virker for dem som står lengst unna arbeidslivet, sier Vibeke Johnsen.
