Foto: Peter Mydske/Stortinget.
Norge skal løse større velferdsoppgaver med knappere tilgang på arbeidskraft. Arbeid & Inkludering arbeider for å synliggjøre hvordan arbeid- og inkluderingsbransjen kan være en del av løsningen, ved å koble behovet for arbeidskraft med ressursene hos mennesker som i dag står utenfor arbeidslivet.
Derfor har Arbeid & Inkludering nå levert høringssvar både til NOU 2026: 6 Den nye velferdskommunen og til Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040. Hovedbudskapet er tydelig: Arbeidskraftpolitikken og inkluderingspolitikken må kobles tettere sammen.
Det er to sentrale dokumenter som nå peker i samme retning. NOU 2026: 6 Den nye velferdskommunen beskriver hvordan kommunene må møte økende velferdsbehov gjennom blant annet mer samskaping, innovasjon og bedre arbeids- og oppgavedeling. Samtidig viser Helsepersonellplan 2040 at helse- og omsorgstjenestene står foran betydelige bemanningsutfordringer. Regjeringen.no
Arbeid & Inkludering mener dette aktualiserer bransjens samfunnsrolle. Våre medlemsvirksomheter arbeider hver dag i skjæringspunktet mellom to av de store utfordringene Norge står overfor: mangel på arbeidskraft og et betydelig utenforskap.
Helsepersonellplanen anslår et underskudd på om lag 42 400 årsverk blant 14 modellerte helsepersonellgrupper i 2040. I tillegg anslås et behov for 171 500 årsverk fra andre personellgrupper, blant annet personer uten relevant helseutdanning og ansatte innen administrasjon og service. Regjeringen.no
Det understreker at løsningen ikke bare kan være å utdanne og rekruttere flere. Vi må også organisere arbeidet annerledes og bruke den tilgjengelige arbeidskraften bedre.
Her kan arbeid- og inkluderingsvirksomhetene spille en viktig rolle. Bransjen har spisskompetanse på oppgavedeling. Det vil si kompetanse på å kartlegge arbeidsoppgaver, kvalifisere og følge opp mennesker, utvikle arbeidsplasser og koble personer som står utenfor arbeidslivet med arbeidsgivere som trenger arbeidskraft.
Metoder som Inkluderende Jobbdesign gjør det mulig å identifisere oppgaver som ikke krever helsefaglig kompetanse, og organisere dem i nye roller. I helse- og omsorgstjenestene kan dette for eksempel være oppgaver innen måltider, aktiviteter, logistikk, transport og service. Dermed kan helsepersonell få mer tid til sine kjerneoppgaver, samtidig som nye innganger til arbeidslivet skapes.
Også Den nye velferdskommunen peker på potensialet i å mobilisere mennesker som står utenfor arbeidslivet og bruke oppgavedeling for å frigjøre kapasitet og utnytte kompetansen bedre. Utvalget fremhever samtidig behovet for å ta gode modeller i bruk bredere. Regjeringen.no
Dette samsvarer godt med det Arbeid & Inkludering arbeider for: at medlemsvirksomhetene i større grad tas i bruk som lokale partnere for kommunene. Mange har allerede tette relasjoner til kommuner, Nav og lokalt arbeidsliv, og flere har utviklet konkrete samarbeidsmodeller innen helse og omsorg.
Ambisjonen bør derfor være å gå fra gode lokale eksempler til mer systematisk samarbeid og nasjonal spredning. Bransjen kan bidra både med arbeidsoppgavedeling, inkluderende rekruttering, kvalifisering, jobbmatch og langsiktig oppfølging av arbeidstakere og arbeidsplasser.
Arbeid & Inkludering har levert høringssvar både til NOU 2026: 6 Den nye velferdskommunen og til Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040. Hovedbudskapet er tydelig: Arbeidskraftpolitikken og inkluderingspolitikken må kobles tettere sammen, og bransjen kan bidra med oppgavedeling.
Når kommunenes behov for arbeidskraft brukes til å åpne arbeidslivet for flere, kan vi løse to samfunnsutfordringer samtidig. Arbeid- og inkluderingsbransjen har kompetansen, den lokale tilstedeværelsen og infrastrukturen som skal til for å bidra – og Arbeid & Inkludering vil fortsette arbeidet med å løfte denne rollen inn i utviklingen av framtidens velferdstjenester.
