Politikerne fra venstre: Morten Sandanger (Ap), Anna Molberg (H), Marian Hussein (SV) og Alf Erik Andersen (FrP).
Fagkonferansen 14.–15. april viste hvordan arbeidsinkluderingsbransjen kan bidra til å løse noen av de store utfordringene i norsk arbeidsliv. I løpet av to dager fikk vi møte politikerne, vi fikk innsikt i forskning og eksempler fra bransjen og kommuner.
Representanter fra Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget var samstemte om at arbeidsinkluderingsbransjen er viktig for å lykkes med arbeidslinjen. De pekte på at bransjen er gode på å se enkeltmennesket og finne løsninger som er tilpasset den enkelte.
– Ofte i politiske debatter så lager man et bilde av at Nav er noe helt annet enn arbeids- og inkluderingsbransjen. Det var det som var verst med å være veileder i Nav – at du sender folk på tiltak og tiltak, og ingenting fungerer. Derfor synes jeg det er spennende at man hele tiden blir utfordret på løsningene, sa Marian Hussein (SV) og pekte tilbake på tiden da hun jobbet som Nav-veileder.
Samtidig kom uenighetene mellom partiene frem, særlig i synet på anbud, kommersielle aktører og hvordan Nav bør organiseres fremover.
Marian Hussein var tydelig på at SV ønsker færre anbud og bedre rammebetingelser for ideelle aktører som vår bransje, mens Høyre og FrP i større grad løftet frem behovet for mangfold, avbyråkratisering og et mer spisset Nav, hvor bransjen spiller en viktig rolle.
Likevel var det et fellestrekk i politikernes innlegg: Ingen av dem beskrev Nav alene som svaret. Tvert imot ble det pekt på at arbeidsinkluderingsvirksomhetene har kapasitet, fleksibilitet og kompetanse som er viktig for å forhindre og forebygge utenforskap.
Oppgavedeling har lenge vært et buzz-ord i bransjen. Et eksempel på hvordan dette kan lykkes ble demonstrert av Fønix og deres samarbeid Sandefjord kommune. Her var oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene tema.
Ulike perspektiver og erfaringer ble lagt frem av Fønix, Sandefjord kommune og Norsk Sykepleierforbund.
Edith Roth Gjevjon, fagsjef i Norsk Sykepleierforbund, var opptatt av at sykepleierne har en viktig rolle og funksjon i å ivareta pasientsikkerheten og sørge for riktig behandling.
– Sykepleierne har kompetanse til å vurdere hva pasienten har behov for. De har et helhetlig perspektiv på mennesket som handler om å ivareta grunnleggende behov, sikre selvstendighet for pasientene og sørge for god opplevd helse og velvære. Det handler også om å observere, vurdere og avdekke funksjonssvikt og forverring av tilstand. Det er et utrolig komplekst fag, understrekte Gjevjon.
Samtidig fortalte hun at sykepleierne i dag utfører mange oppgaver som de ikke skulle hatt, og at disse kan utføres av ufaglært personell, så lenge fordelingen skjer på en måte som ivaretar kompetansen ute i helsetjenestene.
Heidi Haukelien fra Universitetet i Sørøst-Norge og Telemarksforskning la frem sine forskningsfunn etter å ha fulgt prosjektet i over ett år. En viktig observasjon hun hadde er at ansatte som kommer inn gjennom slike løp, må bli invitert inn i fellesskapet for å oppleve reell inkludering. Det er ikke nok å få en oppgave, man må også få en plass, fortalte hun.
Forskeren tillot seg å gi kommuner som ønsker å gjennomføre det samme en pekefinger:
– Hvis dette blir er spareprosjekt for kommunen og sykehjemmet, så lykkes det ikke. Det må være arbeidsinkludering som er motivet, fremhevet Haukelien.
Et litt annet forskerperspektiv ble presentert av Siri Yde Aksnes (OsloMet) og Eric Breit (BI). Begge har forsket på arbeidsinkludering i flere år, og brukte dette til å belyse hvilke inkluderingstilnærminger som gir best resultater for bedriften og den enkelte.
Tilrettelegging, kultur på arbeidsplassen, gode HR-praksiser, tydelig ledelse og støtte over tid er faktorer som bidrar til god inkludering. Et viktig poeng er at selv enkle former for tilrettelegging, kan ha stor betydning for hvordan den enkelte opplever å bli ivaretatt.
Eric Breit fra BI presenterte også tre kjennetegn ved bedrifter som inkluderer: De har ofte kunnskap om mangfold og inkludering; de er pro-sosiale og ønsker å hjelpe; og de er opptatte av å rekruttere strategisk.
Samtidig understrekte han at alle virksomheter er økonomisk motiverte.
– Det er lett å snakke om inkludering som et samfunnsoppdrag. Men for arbeidsgivere handler det i praksis om business, påpekte Breit.
Vaktskifte eksemplifiserte godt hvordan bransjen kan tenke nytt om samarbeid i møte med regionale behov. Vaktskifte er et initiativ fra Møre og Romsdal, en region med stor mangel på arbeidskraft.
– Bakgrunnen for Vaktskifte er en kannibalisering av rekrutteringen i Møre og Romsdal. Der det offentlige og det private næringslivet konkurrerer om de samme arbeidstakerne, fortalte prosjektleder i Vaktskifte Henrik Dalelid Vedde.
I Møre og Romsdal mangler over 3200 ansatte, samtidig som ledigheten der - i likhet med resten av landet - er høy. Løsningen, ifølge Vaktskifte, ligger i å inkludere de som står utenfor arbeidslivet ved å koble de direkte på behovene som finnes ute i næringslivet og lokalindustrien.
Dalelid Vedde pekte på hvordan kunnskapsoverføring mellom generasjoner, tett kobling til lokalt arbeidsliv og et mer helhetlig syn på kompetanse er en del av løsningen i møte med arbeidskraftmangel og utenforskap.
Fagkonferansen 2026 ga et nyansert bilde av en bransje som er i bevegelse. Vi beveger oss fra å være leverandør av tiltak til å bli en mer aktiv problemløser, samarbeidspartner og utviklingsaktør i møte med kommuner, arbeidsgivere og samfunnet.
– Det som går igjen, er at arbeidsinkludering ikke lykkes gjennom standardløsninger alene. Det lykkes når vi kombinerer kunnskap, relasjoner og tett samarbeid med næringslivet. Vi må ta en proaktiv rolle i å forme hvordan inkludering skal se ut fremover – i bedriftene, politisk og samfunnsmessig, kommenterer direktør i Arbeid & Inkludering Vibeke Johnsen.
Takk til alle som deltok og bidro med faglige innlegg og diskusjoner på Fagkonferansen 2026!
