– Å få unge i arbeid krever mer enn økonomiske gulrøtter. De som står utenfor arbeidslivet, mangler ikke først og fremst insentiver – de mangler muligheter, sier Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering.
Et tiltak uten dokumentert effekt
Regjeringens foreslåtte forsøksordning innebærer at 100 000 unge mellom 20 og 35 år tilfeldig trekkes ut og får et skattefradrag i arbeidsinntekten, med en potensiell skattelettelse på opptil 27 500 kroner. Målet er å undersøke om økonomiske insentiver kan øke sysselsettingen i denne aldersgruppen.
Men selv regjeringen erkjenner at det ikke finnes et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å si noe sikkert om fradragets effekt på arbeidstilbudet. Arbeid & Inkludering mener dette er en svak begrunnelse for å bruke så store summer.
– Når regjeringen selv sier at de ikke vet om tiltaket vil ha effekt, er det grunn til å stille spørsmål ved prioriteringen. Dette bærer preg av en forenklet tilnærming til et komplekst samfunnsproblem, sier Stien.
Tiltak som virker – men mangler finansiering
Samtidig som regjeringen bruker betydelige midler på et uprøvd tiltak, står tusenvis av unge med nedsatt arbeidsevne i kø for dokumenterte arbeidsmarkedstiltak som blant annet Arbeidsforberedende trening (AFT). Disse tiltakene har både høy overgang til arbeid og utdanning, og stor samfunnsøkonomisk gevinst.
Hvis regjeringen hadde brukt 500 millioner kroner på arbeidsmarkedstiltak for utsatt ungdom i stedet, kunne over 2 500 unge fått et reelt tilbud – og mange av dem ville kommet i arbeid, sier Stien.
En bedre bruk av pengene
Ifølge Arbeid & Inkludering er det viktigere å satse på verktøy og metoder som bygger kompetanse og støtter den enkelte inn i varig jobb, enn å forsøke å stimulere med skattelette.
– Vi vet hva som virker: tett oppfølging, arbeidstrening og kvalifisering. Den typen virkemidler må prioriteres, særlig når ressursene er begrensede. Et skattefradrag treffer dårlig, særlig for dem som ikke har inntekt nok til å få fradraget, sier Stien.
Arbeid & Inkluderings direktør mener det nå er på tide at arbeidsmarkedspolitikken rettes inn mot å møte de faktiske utfordringene unge utenfor arbeidslivet står i – og at dette gjøres med kunnskap, erfaring og treffsikre tiltak.
