Ekspertbistand med dokumentert effekt
Seniorrådgiver Paal Haavorsen åpnet seminaret med ferske tall som viser at ekspertbistand virker: Over 70 prosent av deltakerne i tiltaket kommer tilbake i arbeid. Det er en tydelig økning fra tidligere år.
– Det er gledelig å se økt bruk og effekt. Samtidig må vi sikre likebehandling på tvers av fylker og gjøre tiltaket mer forutsigbart for arbeidsgivere og arbeidstakere, sa Haavorsen.
Årets tema, kvinnehelse og arbeidsliv, ble valgt fordi kvinner fortsatt har høyere sykefravær enn menn. Flere av innleggene tok for seg hvorfor – og hva som må til for å endre dette.
Kvinnehelse handler også om ledelse
Lisen Ydse Christiansen delte sin personlige historie om hvordan det oppleves å møte systemer som ikke forstår kvinners erfaringer med sykdom og utmattelse.
– Kvinnehelse handler ikke bare om kropp og sykdom. Det handler om verdighet – om å bli sett, trodd og forstått, sa hun.
Christiansen understreket lederens rolle i å bygge kultur og tillit. Ledere må styrke sin kunnskap, legge til rette og bidra til en kultur preget av åpenhet og individuell tilpasning.
Hun minnet også om hvor mange som kjenner seg igjen i tematikken:
– Ordet kvinnehelse er enkelt, men det rommer et helt univers. Jo mer vi snakker om det, jo tydeligere blir det at du ikke er alene.
Kvinnelivsparadokset – mer komplekst enn systemet fanger opp
Forfatter Unn Therese Omdal, kjent for boken Sykefraværsparadokset, viste hvordan kvinner – til tross for gode ordninger – fortsatt har det høyeste sykefraværet. Hun beskrev tre sentrale paradokser, og trakk særlig frem kvinnelivsparadokset.
– Kvinneliv rommer flere komplekser enn et manneliv. Vi gjør mer ulønnet omsorgsarbeid, står i det «tredje skiftet» og bærer ofte ansvar som ikke fanges opp i sykefraværsstatistikken, sa Omdal.
Hun pekte på behovet for større strukturell forståelse – ikke bare individuell behandling – og etterlyste mer helhetlige løsninger i arbeidslivet.
Arbeidsmiljøet som nøkkel til helse
Therese Hanvold, direktør ved STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) minnet om det grunnleggende: Arbeid gir helse – men bare når arbeidsmiljøet er godt.
– Arbeid kan gi mestring, mening, utvikling, tilhørighet og økonomisk frihet. Det er en viktig kilde til god helse. Men det forutsetter et arbeidsmiljø som støtter dette. Uten det, vet vi at arbeid kan gi uhelse, sa Hanvold.
Hun fremhevet betydningen av forebygging og tidlig innsats:
– Vi må tørre å rette innsatsen mot de som ennå ikke er blitt syke. Tiltakene må målrettes mot det som ligger bak – ikke bare symptombehandling.
Hanvold løftet også perspektivet:
– Humankapitalen, menneskene våre, er den største formuen vi har. Oljefondet kommer ikke i nærheten. Skal vi sikre velferden, må vi sikre at folk kan delta i arbeidslivet over tid. Det krever kunnskap, støtte og systematisk arbeid – og bedriftene trenger hjelp, for mange vet ikke hvor de skal begynne.
Kunnskap må brukes – ikke bare samles
Avslutningsvis presenterte Nina Tangnæs Grønvold hovedfunnene fra NOU 2025:5 Kvinners arbeidshelse, som hun har ledet. Rapporten viser at kvinner oftere arbeider i yrker med høy emosjonell belastning, og at kombinasjonen av psykososiale og ergonomiske krav øker risikoen for sykefravær og frafall.
– Vi har regelverk, kunnskap og verktøy – men det brukes ikke godt nok. Nå må vi sørge for at det skjer, sa Grønvold.
Hun la frem konkrete forslag til tiltak, blant annet styrket og systematisk HMS-arbeid i virksomhetene, arbeidsorganisering som gir rom for medvirkning, trygghet og emosjonell støtte, kompetanseheving om livsfaseproblematikk – inkludert overgangsalder og vold i nære relasjoner – samt en nasjonal arbeidsmiljøstrategi med særskilt fokus på kvinners helse.
– Mye av kunnskapen finnes allerede. Det store potensialet ligger i å bruke den bedre – og tidligere. Vi må bevege oss fra å se kvinners helse som et individuelt ansvar til å gjøre det til en del av virksomhetenes systematiske HMS-arbeid, understreket hun.
Et arbeidsliv for hele arbeidsstyrken
Arbeid & Inkludering mener ekspertbistand er et viktig virkemiddel for å få flere kvinner tilbake i arbeid – og for å utvikle et arbeidsliv som faktisk er tilpasset hele arbeidsstyrken.