Endringer og muligheter i AFT – veien videre

Konferansen er et årlig arrangement i regi av bransjen Arbeid og Inkludering i NHO Service og Handel og iArbeid. I år stod unge i AFT i sentrum, med særlig vekt på både deltakernes livssituasjon og jobbveiledernes praksis.

Rømulds tema for foredraget var «Hvilke endringer og muligheter kommer i AFT – og hvordan vil tiltaket benyttes fremover?»

Sentralt tiltak

AFT er et av NAVs viktigste tiltak for personer som står lengst unna arbeidsmarkedet. Målet er å kartlegge ressurser, ferdigheter og barrierer, gi opplæring og arbeidstrening, samt støtte overgangen til utdanning eller ordinært arbeid. Stabil tilknytning og jobbfastholdelse er et viktigere mål enn å få folk raskest mulig ut i arbeid.

– AFT er et helt sentralt tiltak for NAV. Det er viktig fordi det omfatter den målgruppen som har størst bistandsbehov, og fordi det er det tiltaket med flest deltakere, understreket Rømuld.

Evalueringene av AFT har gitt ulike konklusjoner. Oslo Economics påpekte i 2021 at tiltaket gir gode resultater når det brukes riktig, mens rapporten i 2024 viste en mer negativ effekt på arbeidstilknytning. Likevel ser Rømuld store muligheter: – Jeg vil si at AFT har et betydelig potensial, og at ordinært arbeidsliv spiller en nøkkelrolle.

Endringene som kommer

Rømuld presenterte flere konkrete endringer som vil prege AFT fremover:

• Mer vekt på utprøving i ordinært arbeidsliv
• Flere muligheter til å ta formell opplæring parallelt med AFT
• Oppfølging etter ansettelse eller ved oppstart som lærling/lærekandidat
• Større fleksibilitet, blant annet mulighet for deltidsdeltakelse og kombinasjon med andre tiltak

Fem prinsipper for den nye AFT

I sitt foredrag pekte Rømuld på fem grunnleggende prinsipper:

1. Mer bruk av ordinært arbeidsliv: Rømuld mener arbeidstreningen må ha en klar hensikt. – Hvert enkelt deltakerløp skal ha en begrunnet plan – hvorfor akkurat denne arbeidsplassen og denne erfaringen?
2. Tettere oppfølging: Ifølge Rømuld er dagens tommelfingerregel at èn veileder følger opp seks deltakere. Han understreket at dette ikke handler om papirer og tall, men om reell kvalitet, nærhet og kontekst i oppfølgingen.
3. Karriereveiledning som kjerneelement: – Veiledningen skal bidra til utvikling over tid, med vekt på deltakernes styrker, ifølge Rømuld. – Dette skal integreres i den individuelle planen og styrke mulighetene for ordinært arbeid.
4. En levende deltakerplan: Rømuld poengterer at planen skal være et sentralt og dynamisk dokument - med realistiske mål. – Deltakerne skal eie planen selv, noe som i dag ikke alltid er tilfelle.
5. Opplæring og utdanning i sentrum: Et sentralt spørsmål fremover blir, ifølge Rømuld: Når skal opplæring være en del av AFT, og når bør det kombineres med andre tiltak?

Veien videre

Forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2026.

– Endringene handler om kvalitet, sa Rømuld. – Målet er å gi et styrket tilbud til deltakerne, tilpasset individuelt og uten standardiserte løp. Troen på egne muligheter er avgjørende, og her spiller arrangørene en nøkkelrolle.

Han la også vekt på betydningen av et sterkt fagmiljø hos arrangørene. Veiledere må kjenne forskriftene godt og ha tilgang på nødvendig kompetanse for å lykkes.

Den unge målgruppen

En stor del av deltakerne i AFT er unge under 30 år. – Med de nye endringene ligger forholdene godt til rette for å styrke denne gruppens muligheter i arbeidslivet. Jeg tror dette blir veldig bra, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg har stor tro på dere, avsluttet Rømuld.