– Hvorfor mener dere behovet for flere tiltak er tilstede selv om det er lav ledighet, og hvilke tiltak mener dere er mest effektive? spurte Anna Molberg fra Høyre under budsjetthøringen i Arbeids- og sosialkomiteen i dag.
Direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering mener at det er nettopp da man burde øke antall tiltaksplasser. I dag bestemmes antall tiltaksplasser utfra den generelle situasjonen i arbeidsmarkedet. Når det er mange ledige jobber, regner politikerne med at flere kan skaffe seg jobb selv.
– Men personer med helse- og sosialutfordringer trenger tett oppfølging for å komme i jobb, uavhengig av konjunkturene, sier Stien.
Han er skuffet over kuttet i det totale tiltaksbudsjettet som er lagt frem for 2023. Han stiller seg svært kritisk til at det gode arbeidsmarkedet vi har nå, ser ut til å brukes som et argument for å trekke ned antallet arbeidsrettede tiltak. Han ser derimot muligheter for å hjelpe flere i jobb når det er et godt arbeidsmarked. Derfor burde regjeringen tenke motsatt.
Etterlyser budsjettpost for nedsatt arbeidsevne
– Et godt arbeidsmarked er en begrunnelse for opptrapping av tiltaksplasser. Mulighetene for å lykkes i å komme i jobb er større da, sa Stien til Arbeids- og sosialkomiteen. – Mange bruker lang tid på å vente på ledig tiltaksplass. For hver dag man står i kø øker i stedet risikoen for uføretrygd.
Stien trekker også frem at det er behov for et skille i statsbudsjettet mellom ulike grupper som står uten arbeid.
– Slik det er nå er ordinært arbeidsledige i samme budsjettpost som mennekser med nedsatt arbeidsevne. Det er misvisende. De som er ordinært arbeidsledige kan lettere skaffe seg jobb på egen hånd når det er gode tider i arbeidsmarkedet, sier han. – Men svært mange i gruppen med nedsattt arbeidsevne trenger bistand uavhengig av konjungturene i samfunnet.
Selv om vi har passert 100 000 ledige stillinger, står de fremdeles i kø for å få hjelp. Antallet arbeidsledige personer med nedsatt arbeidsevne er 202 000. Det er det høyeste antallet siden 2015.
– Våre medlemsbedriter er der for dem. Men kun 26 prosent av disse 202 000 får et arbeidsmarkedtiltak i dag.
Det nyttigste tiltaket
Stien trekker frem Arbeidsforberedende trening (AFT) som et viktig tiltak å prioritere. Det er beregnet for personer med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger.
– Halvparten av de som fullfører tiltaket kommer i jobb, forteller Stien. – Dette tiltaket har likevel blitt bygget ned i 2022 som følge av generell reduksjon tiltaksinnsatsen. Det er avgjørende at Stortinget gir et kraftig signal om at dette tiltaket må prioriteres innenfor rammen. En videre nedbygging vil ramme de tverrfaglige kompetansemiljøene som er bygget opp for å levere gode resultater i tiltaket.
