Ann Christin Mengkrok er karriere- og kompetansesjef i Arbeid & Inkluderings-bedriften Eskoleia. Sammen med videregående skole tilbyr de tilrettelagt opplæring med svært gode resultater.
Stadig flere unge i utdanning får tilpasset opplæringsløpet slik at praksis blir mye viktigere enn teori, skriver Glåmdalen. Arbeid & Inkludereings-bedriften Eskoleia er en av de som tilbyr dette.
Odd-Olav Hansen (19) fra Kongsvinger trives utmerket hos Eskoleia i et tilpasset utdanningsløp i IKT-servicefaget. Neste sommer er han ferdig utlært, skriver Glåmdalen.
– Jeg er glad i å hjelpe folk, og derfor passer denne arbeidsformen meg utmerket. Nå kan jeg lese meg til ny kunnskap i faget underveis mens jeg løser ulike praktiske utfordringer, i stedet for at jeg skal sitte passivt i en undervisningssituasjon og bare motta informasjon, sier 19-åringen fra Kongsvinger.
Han roser opplegget som avdelingsleder Gerhard Omsted ved Sentrum videregående skole og Eskoleia har satt sammen. Som en del av fagutdanningen i IKT-servicefaget bruker han nå de omfattende dataferdighetene som mange års dataspill har lært ham.
– At jeg sa ja til denne ordningen, er det beste valget jeg har gjort noen gang. Her har jeg utviklet ei nettside til et av Eskoleias datterselskaper, og løser mange andre arbeidsoppgaver som dukker opp underveis i hverdagen. Etter hvert skal jeg arbeide noen dager i uka hos Solør EDB, ettersom Eskoleia ikke kan dekke hele læreplanen. Jeg får jobbe og lære i mitt eget tempo. Samtidig blir jeg kjent med kolleger og flere bedrifter i læretida, og dermed blir jeg en del av et fellesskap, forteller Hansen.
– Er dette en løsning du vil anbefale andre unge i samme situasjon å prøve?
– Ja, jeg vil i hvert fall sterkt fraråde å hoppe av utdanningen, slik jeg i verste fall kunne ha gjort. Ungdomsskolen gikk greit, men i videregående begynte jeg etter hvert å miste motivasjonen videre. Ta en prat med læreren, rådgiveren eller andre, og undersøk muligheten for å få et mer tilpasset opplæringsløp. Det ble en mye bedre vei videre for meg.
Neste sommer er han ferdig med læretida hos Eskoleia innenfor IKT-servicefag. Nå fullfører Hansen utdannelsen fordi han har fått et tilpasset utdanningsløp der han får mest mulig arbeidspraksis, og tilsvarende slipper «kjedelig» teoriundervisning.
Han gikk VG1 design ved Sentrum videregående skole, og fortsatte på VG2 IKT-servicefag året etter.
– Jeg var utplassert i en periode hos Elcare Nordic, og skrudde litt på telefoner. Etter at jeg kom tilbake på skolebenken, kjente jeg på at motivasjonen til å gå tilbake til en vanlig skolehverdag var dårlig. Det var like før jeg ville slutte. Men fleksibiliteten skolen har vist med å finne et tilpasset utdanningsløp, har gitt meg motivasjonen tilbake. Nå gleder jeg meg til hver eneste dag, og har fått tilbake troen på at jeg skal fullføre fagutdanningen!
Avdelingsleder Gerhard Omsted ved Sentrum videregående skole sier at de har et godt samarbeid med Eskoleia om å finne en best mulig målsetting sammen med eleven. Særlig godt liker han den økte fleksibiliteten elevene kan få oppleve gjennom å være utplassert flere steder gjennom læretida.
– Jeg er spesielt imponert over mulighetene Eskoleia har til å tilby flere ulike fagområder. I og med at både de og skolen ønsker å være fleksible kan eleven få prøve seg på ulike felt, og ved det finne sin vei til riktig yrkesvalg. Oppgavene blir relevante for eleven, og ofte utvikler dette seg til at eleven ønsker å fortsette i Eskoleia etter skolen i en lærekandidatordning, eller som lærling for fagbrev, legger Omsted til.
Akkurat nå har Eskoleia 16 lærlinger i eget hus, og 11 elever på praksis via videregående skole, såkalt YFF (Yrkesfaglig fordypning). Markedssjef Jannicke Stenberg Mykkestue forteller at de arbeider med å lage stadig mer fleksible opplegg, blant annet at elevene kan ha praksis i flere bedrifter samtidig.
– Målet er at flest mulig skal lykkes med å fullføre fagutdanningen uten å være avhengig av å følge det tradisjonelle utdanningsløpet. Den teoretiske skolehverdagen fungerer ikke for alle, men vi ser at mange av dem blomstrer når de får mulighet til å komme ut i praksis gjennom oss, sier hun.
– Målet vårt er til enhver tid å ha 20 løpende lærekontrakter innenfor Eskoleia-rammene. Derfor ønsker vi kontakt med flere bedrifter som kan tenke seg å være med på en slik ordning, selv om de ikke har mulighet til å dekke hele læreplanen innenfor det aktuelle faget. Vi kan «eie» lærlingen, og så skaffe ham eller henne læreplass i flere bedrifter gjennom arbeidsuka, understreker Mykkestue.
Hun legger ikke skjul på at fokuset på det bekymringsfullt store regionale frafallet blant unge fra utdanning og arbeidsliv gjør det ekstra viktig å finne nye, mer tilpassede ordninger for å videregående opplæring.
– Der har vi et utrolig viktig samfunnsoppdrag jeg kan love at vi tar på største alvor. Samfunnssystemet vårt er avhengig av at flest mulig kommer ut i arbeid, ungdom trenger en stabil hverdag med fast inntekt - og næringslivet trenger å få tak i kompetente folk til nøkkelstillinger.
I følge Mykkestue finnes det mange muligheter.
– Blant annet til å utforme en modulbasert læreplan. Vi ønsker å være fleksible både når det gjelder innholdet og tidsrammen på fagutdanningen, slik at eleven kan i noen tilfeller kan få bruke lengre tid enn andre på å komme helt i mål.
Tidligere har slike tilpasninger vært mest vanlige innenfor industrifagene, men fra 2023 blir alle læreplaner modulisert. Ann-Christin Mengkrok er karriere- og kompetansesjef i Eskoleia, hun ser muligheter i de kommende endringene.
– Dette medfører blant annet at flere i systemet vi jobber i, vil ha muligheten til å kunne fullføre et fagbrev, ettersom hele utdanningen er praksisrelatert og den tverrfaglige teoretiske prøven på VG3 bortfaller, sier Mengkrok. – Det er en kjensgjerning at mange sliter med å tilegne seg teori, mens de kan være kjempegode praktikere.