Arbeid & Inkludering

Innhold

Nav må snakke mer med næringslivet

Faksimile DN Aksnes kronikk

I RiV kommuniserer de nemlig på en måte næringslivet er vant til, skriver Aksnes i Dagens Næringsliv (faksimile DN)

Skal flere med helseproblemer i jobb, må Nav vise mer interesse for hva arbeidsgiverne trenger for å lykkes med inkluderingen. Her kan Nav lære av Ringer i Vannet, skriver stipendiat Siri Yde Aksnes i en kronikk i Dagens Næringsliv.

 Her er kronikken i sin helhet:

Femten år med IA-avtale har ikke gitt ønskede resultater. En viktig forklaring er at Nav ikke forstår næringslivets behov.

Samarbeidet mellom Nav og næringslivet gir store utfordringer fordi det involverer to ulike tenkesett. Nav ønsker å få i arbeid brukere med helseutfordringer. Næringslivet styres av bunnlinje, produksjonskrav og arbeidslivets normer. I inkluderingsfeltet møtes de to verdenene.

Vågeng-utvalget slo i 2015 fast at Nav må forbedre kommunikasjonen og samarbeidet med arbeidslivet for å få flere i jobb. Her kan Nav lære av Ringer i Vannet (RiV) I RiV kommuniserer de nemlig på en måte næringslivet er vant til. Dette er temaet for mitt doktorgradsprosjekt.

RiV er en metodikk for hvordan Arbeids- og Inkluderingsbedriftene (AI-bedriftene) skal jobbe med arbeidsgivere, snakke med dem og følge dem opp. Metodikken tar sikte på å redusere arbeidsgivernes risiko ved ansettelser av personer med helseproblemer. Helt sentralt er næringslivskonsulentene, som fungerer som bindeledd mellom AI-bedriften og den enkelte arbeidsgiver.

Næringslivskonsulentene kjenner arbeidsmarkedet og tar hensyn til arbeidsgivernes behov. Samtidig kjenner de velferdssystemets tiltak og virkemidler så godt at de kan avlaste arbeidsgivere når det gjelder byråkrati og «papirarbeid».

Næringslivskonsulentene har byttet ut Nav-begreper som «bruker», «nedsatt arbeidsevne» og «inkludering» med henholdsvis «kandidat», «hull i CV-en» og «rekruttering». Språkbruken gir assosiasjoner til mer aktive og ressurssterke jobbsøkere, normaliserer bakgrunnen for arbeidsledigheten, og gjør arbeidsinkludering mer håndgripelig og attraktivt for arbeidsgiverne.

Næringslivskonsulentene stiller klare krav til arbeidsgiverne. Arbeidsgiverne har forpliktelser knyttet til oppfølging av den enkelte jobbsøker og til samarbeidet med tiltaksbedriftene. Det forventes at en vellykket praksisperiode leder til ansettelse. Overfor arbeidsgiverne signaliserer dette både at jobbsøkere er en verdifull ressurs som det (på sikt) må betales for, og at AI-bedriftene er kompetente og profesjonelle samarbeidspartnere.

Arbeidsgiverne utfordres til å ta sosialt ansvar og bidra til økt arbeidsinkludering.

RiV er en langsiktig sosialiseringsprosess hvor målet er å styrke arbeidsgivernes kompetanse til å følge opp jobbsøkerne. Velferdssystemet veves inn i arbeidslivet, og ansvaret som primært ligger på Nav og AI-bedriftene, utvides til også å involvere arbeidsgiverne. RiV bidrar samtidig til å supplere den sosialfaglige kompetansen i AI-bedriftene med markedskompetanse.

Næringslivskonsulentene lærer opp veilederne i RiV-metodikken og gjør den til en del av måten bedriften jobber på mer generelt. Næringslivskonsulentene fungerer altså som en type endringsagenter i feltet, som de utvider ved å involvere arbeidsgiverne, og de bringer kunnskap om arbeidsmarkedet og arbeidsgivernes behov til AI-bedriftene.

En fersk NTNU-evaluering konkluderer med at RiV bidrar til å få flere mennesker med helseproblemer i arbeid, og at hele inkluderingsfeltet har noe å lære når det gjelder å skape tillit, trygghet og tilgjengelighet for arbeidsgiverne. På tross av at det er blitt gjort en rekke grep for å forbedre Navs markedskompetanse og oppfølging av arbeidsgivere, er det fortsatt store variasjoner i Navs evne til å levere det arbeidsgiverne trenger.

Det er ikke sikkert Nav vil være i stand til å jobbe på samme måte som AI-bedriftene, men Nav og andre som jobber med arbeidsinkluderingen kan uansett lære mye av måten det kommuniseres med næringslivet på i RiV.