Innhold

Gode analyser, men få kraftfulle grep i ny stortingsmelding

stortingsmelding

Foto: Stortinget

– Det problematiske med meldingen er forsåvidt ikke det som står i den, men det som ikke står der, sier direktør Kenneth Stien. Han savner et kraftigere løft for å få flere utsatte grupper i jobb

Regjeringen har nylig presentert en stortingsmelding om en helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv.
- Stortingsmeldingen er god på å beskrive deler av utfordringsbildet. Det er positivt at den adresserer utfordringen med at mange brukere havner mellom ulike sektorers ansvarsområder, men regjeringen går forsiktig fram med løsningsforslagene. Det er positive tendenser for eksempel at man vurderer å sette i gang forsøk med at fylkeskommunens og Arbeids- og velferdsetatens i fellesskap kan finansiere tilrettelagte opplæringsløp hvor både opplæring og oppfølging blir ivaretatt. Altfor ofte ser vi eksempler på at den ene etaten dekker opplæring, men ikke oppfølging – og den andre dekker oppfølging, men ikke opplæring.  Vi er ikke tvil om at en endring her vil kunne treffe behovene for ikke minst mange unge, så her kunne man gjerne vært mer forpliktende. På samme måte er meldingen forsiktig i formuleringene på hvordan man skal unngå at personer blir kasteballer mellom f.eks. mellom helse og arbeid, sier han.

Positiv satsing på flere utviklingshemmede i jobb

Stien er glad for at regjeringen i Stortingsmeldingen ønsker å fortsette opptrappingen av VTA (Varig tilrettelagte arbeidsplasser) og VTA-arrangører må få større muligheter til å følge opp VTA-deltakere i ordinært arbeidsliv. Det er et mål at flere utviklingshemmede skal prioriteres for tiltaket.

- Dette er vi glade for og er i tråd med de innspill Arbeid & Inkludering har gitt. Utgangspunktet må være ønskene og mulighetene til den enkelte, og at den enkelte gis valgmuligheter til å både ta den utdanning man vil og kunne foreta aktive karrierevalg. For noen vil et skjermet arbeidstilbud være riktig, for andre vil et tilbud i ordinært arbeidsliv være riktig og for noen vil kanskje det å kunne veksle mellom skjermet og ordinært arbeidsliv være riktig. Medlemsbedriftenes tette samarbeid med Helt Med har vist at mange arbeidsgivere er villige til å ansette f.eks. utviklingshemmede når oppfølgingen og jobbmatchen er god. Kanskje ser vi starten på et paradigmeskifte i utviklingen av arbeidstilbud til denne målgruppen, sier direktør Kenneth Stien.

Nav-orientert melding

At regjeringen ønsker å bruke innovative anskaffelser for åpne opp mer for sosiale entreprenører, ideelle aktører er kanskje det som har fått mest oppmerksomhet ved fremleggelsen av meldingen. Kenneth Stien mener imidlertid at det som overrasker mest er at meldingen er svært Nav-orientert.

- Størstedelen av meldingen beskriver egentlig enda mer satsinger i Arbeids- og velferdsetatens egen regi. Det er veldig mye godt inkluderingsarbeid som gjøres av etaten, men samtidig er det lite hensiktsmessig at Nav eser enda mer ut i mange retninger, og på bekostning av etatens kjerneoppgaver. Det er behov for en tydeligere arbeidsdeling av hva Nav bør gjøre selv og hva man bruker samarbeidsaktører til. Ikke minst fordi den store utfordringen, som meldingen i altfor liten grad adresserer, er at altfor mange blir stående for lenge i passivitet, at altfor mange søkes inn i feil tiltak og at altfor mange ikke har fått en ordentlig arbeidsevnevurdering og handlingsplan. Dette er kjerneoppgaver til Nav som må få et styrket politisk fokus og følges opp med tilstrekkelig ressurser både i Navs drift og i tilstrekkelig antall tiltaksplasser.

Dilemma

Kenneth Stien tror mange sosiale entreprenører og aktører som Fontenehus er gode supplement for å gi et tilbud til ulike grupper.

- Samtidig er ikke sosialt entreprenørskap begrenset til disse aktørene. Det bedrives mye innovasjon også i regi av forhåndsgodkjente tiltaksarrangører. Samtidig har gjennomgangsmelodien både i Nav og i arbeidsmarkedspolitikken vært å gjøre mer av det som virker og vektlegge kunnskapsbaserte metoder med solid forskning. Å finne balansen mellom det kunnskapsbaserte og velprøvde, og det innovative og nye kan være et dilemma. Vi er også spente på hvordan innovative anskaffelser vil kunne slå ut i praksis, om man her greier å stimulere til at lokale aktører med nye ideer vinner, eller om det blir anbud som også denne gang i stor grad går til store aktører.  Nav kan for så vidt begrense konkurranse til ideelle aktører, men mange sosiale entreprenører er ikke det. Skal disse få mulighetene til å slippe til, kan ingen andre heller ekskluderes fra konkurransene, sier han.

Skuffende forbigåelse av det største tiltaket

Stien er også svært skuffet over meldingens manglende beskrivelser av det som i dag er det største tiltaket for personer med nedsatt arbeidsevne.

- Arbeidsforberedende trening er det mest hardføre tiltaket i Navs tiltakssystem. Det treffer en målgruppe som står langt fra arbeidsmarkedet og som ofte har lange Nav-karrierer bak seg. Likevel når våre medlemsbedrifter en formidling til jobb som er tett oppunder 50 prosent. Omfattende arbeidsinkluderingskompetanse og opparbeidet tillit i lokalt næringslivet skaper disse resultatene. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved at 1000 personer kommer i full jobb fra dette tiltaket og beholder jobben i 5 år er ifølge Samfunnsøkonomisk analyse på 2,7 milliarder kroner. Jeg er forundret over at vellykket tiltak som regjeringen selv har skapt, knapt blir møtt et skuldertrekk i en Stortingsmelding om utenforskap.