Innhold

- Økt bruk av lønnstilskudd kan virke mot sin hensikt

Kenneth Stien

- Tilbakemeldinger fra arbeidsgivere er at god jobbmatch og tett oppfølging også av arbeidsgiver er de avgjørende faktorene som senker terskelen for ansettelse, sier Kenneth Stien til Dagens Perspektiv

Sysselsettingsutvalget vil satse mer på lønnstilskudd, men møter motbør. - Lønnstilskudd er ikke noen quick fix, advarer direktør Kenneth Stien i bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering til Dagens Perspektiv.

Bruken av lønnstilskudd bør økes kraftig.
Det var et viktig budskap da det regjeringsoppnevnte Sysselsettingsutvalget la fram sin rapport for et par uker siden.
Sysselsettingsutvalget har hatt i oppgave å se på hvordan man kan få flere i jobb og hindre at folk faller ut av arbeidslivet. Det kan blant annet skje gjennom målrettede tiltak for dem som står i utkanten av arbeidslivet, og da er lønnstilskudd meget godt egnet, ifølge utvalget.
«Bruken av lønnstilskudd bør øke betydelig, og skal være målrettet mot grupper med særskilte problemer med å få innpass i arbeidslivet», skriver utvalget i sin rapport. Utvalget mener man må være villig til å bruke mye penger på dette og anslår at en tredobling av tiltaksplasser med lønnstilskudd vil ha en prislapp på 4,6 milliarder kroner i året.


NHO-forening advarer mot økning

Ikke alle har like stor tro på lønnstilskudd som Sysselsettingsutvalget.
- En vesentlig satsing på lønnstilskudd kan virke mot sin hensikt, advarer direktør Kenneth Stien i et innlegg i Dagens Næringsliv.
Stien er direktør i bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering i NHO, som organiserer mer enn hundre arbeids- og inkluderingsbedrifter.
- Økt bruk av lønnstilskudd skaper fort en forventning fra arbeidsgivere om at det alltid må følge en sjekk med hvis man skal ansette fra Nav, og kan sementere en holdning om at personer utenfor arbeidslivet ikke kan være produktive, skriver Stien i innlegget.


Ikke et tryllemiddel

- Man må ikke gå i fellen med å tro at lønnstilskudd er et tryllemiddel. Det er ikke noen quick fix. Skal det være et satsingstiltak, krever det ekstrem treffsikkerhet fra Nav, sier Stien til Velferd.no.
Å bruke lønnstilskudd på en god måte er krevende. Det er ikke en enkel løsning, men kan lett bli brukt som det, påpeker han.
Stien viser til erfaringer fra Danmark, der bruken av lønnstilskudd har vært mer utbredt enn i Norge.
- I Danmark skled dette ut, og mange som trolig kunne få jobb på egenhånd, ble i stedet formidlet med lønnstilskudd. Der har man sett at så mange som halvparten ikke burde ha vært på lønnstilskudd før ordningen ble strammet inn.
Erfaringene fra Norge er heller ikke utdelt positive, ifølge Stien.
- Når Nav har fått beskjed om å øke satsingen på lønnstilskudd, er responsen relativt instrumentell. Formidlingsklare kandidater kan raskt få med seg et lønnstilskudd fordi man har et måltall å fylle, selv om kandidaten kunne kommet i jobb på ordinære vilkår gjennom oppfølging og kompetansehevning, sier han.
Stien understreker at det er behov for grundige vurderinger før man tar i bruk lønnstilskudd.
- Skal man bruke lønnstilskudd er det viktig at brukernes behov er godt utredet og at det gjennomføres gode arbeidsevnevurderinger. Hvis ikke dette er på plass, kan ordningen fort bli lettvint fordi arbeidssøkere tilsynelatende forsvinner ut av Nav-systemet. Men hvis man ikke griper tak i de underliggende utfordringene som en arbeidssøker måtte ha, er sannsynligheten stor for at vedkommende faller ut av arbeid når tilskuddsperioden er over.


Jobbmatch og oppfølging er viktigst

Stien understreker at han ikke er prinsipielt imot bruk av lønnstilskudd, men han mener det må brukes på en gjennomtenkt måte.
- Lønnstilskudd kan være egnet i en overgangsfase når man skal inn i jobb. Men det viktigste er å gripe fatt i utfordringene den enkelte har, som blant annet lese- og skrivevansker og psykiske helseproblemer. Målet er å kvalifisere folk til å komme i jobb på ordinære vilkår, sier han.
Stien påpeker at i NHOs inkluderingssatsing Ringer i vannet brukes lønnstilskudd bare for 20 prosent av kandidatene.
- Tilbakemeldinger fra arbeidsgivere er at god jobbmatch og tett oppfølging også av arbeidsgiver er de avgjørende faktorene som senker terskelen for ansettelse, sier han.



Et rasjonert gode

- Sysselsettingsutvalget foreslår både styrking av arbeidsmarkedstiltak og mer bruk av lønnstilskudd. Er ikke det fornuftig? Kan man ikke bare si «ja takk, begge deler»?
- Sysselsettingsutvalget sier selv at tiltaksplasser er et rasjonert gode, svarer Stien.
- Utvalget indikerer en oppbygging av lønnstilskudd på 20.000 flere plasser til en prislapp på 4,6 milliarder kroner årlig. Da skal det godt gjøres at ikke midler og ressurser vris fra tiltak som kvalifiserer folk til jobb på ordinære vilkår.
En utfordring med lønnstilskudd er, ifølge Stien, at det kan bli en vridning av innsatsen mot dem som står nær arbeidslivet. Da bruker man opp penger som burde vært anvendt på dem som har større behov.
Lønnstilskudd har begrensninger uansett hvilken gruppe det rettes mot, mener Stien.
- For personer som står nær arbeidslivet, kan man risikere at lønnstilskuddet er unødvendig. Og det er som regel utilstrekkelig for dem som står langt fra arbeidslivet, sier han.

Les hele saken på velferd.no