- Budsjettforslaget gir risiko for økt utenforskap

Stortinget

- I stedet for å bruke 1,5 milliarder kroner på et skattefradrag for unge som er i jobb, kunne man brukt de samme pengene på å gi et robust tilbud til nesten 8000 personer som står utenfor jobb på grunn av helse og sosialutfordringer, sier direktør Kenneth Stien. ( Foto: Stortinget/Vidar M. Husby.)

Innsatsen for å få utsatte grupper i jobb reduseres med en halv milliard i regjeringens budsjettforslag. – Kuttene innebærer 2000 færre tiltaksplasser. Dette vil særlig ramme de som har blitt stående lengre fra arbeidsmarkedet som følge av pandemien og øker risikoen for at flere blir uføretrygdet, sier direktør Kenneth Stien.

- Et generelt kutt i tiltaksplasser vil ramme hardest de som har mest behov for oppfølging og bistand for å komme i jobb. Vi er svært skuffet over at denne gruppen nå skal få et dårligere tilbud. Det betyr at personer blir stående lenger i Nav-kø og at sjansen for å komme tilbake i jobb reduseres, sier han. Stien viser til at økende etterspørsel etter arbeidskraft, bør utnyttes med en forsterket innsats for å få flere med huller i CV-en i jobb. Det vil kunne gi enorme gevinster i neste omgang.

- I stedet for å bruke 1,5 milliarder kroner på et skattefradrag for unge som er i jobb, kunne man brukt de samme pengene på å gi et robust tilbud til nesten 8000 personer som står utenfor jobb på grunn av helse og sosialutfordringer, sier han.

Stien mener det blir en feilslutning å redusere arbeidsmarkedstiltak for alle grupper.
- Arbeidsledigheten går ned for den gruppen som er på dagpenger. Men ledighetsstatistikken som regjeringen legger til grunn for kuttet i tiltaksplasser, fanger ikke opp personer som f.eks mottar arbeidsavklaringspenger og som står utenfor arbeidslivet. Her har tallet vært stigende og særlig gjennom pandemien. 196.000 personer med nedsatt arbeidsevne er nå registrert i Nav.  Normalt er ca. 70 prosent av tiltaksplassene rettet mot denne gruppen. Når regjeringen i praksis kutter i alle tiltak, med begrunnelse i lavere ledighet gir ikke det mening for de mange som sliter i arbeidsmarkedet. Spesielt ikke når økningen i utbetalingene til uføretrygd øker med 7 milliarder kroner, sier han.

Stien hadde også håpet på en sterkere satsing på Varig tilrettelagt arbeid. Antall plasser er økt med 300 sammenlignet med fjorårets budsjett, men denne økningen lå allerede inne etter revidert nasjonalbudsjett.

- Regjeringen skal ha ros for å ha trappet opp antall tilrettelagte arbeidsplasser over tid, men har nå tatt et unødvendig hvileskjær. Det er grundig dokumenterte behov for langt flere tilrettelagte arbeidsplasser for personer på uføretrygd, sier han.