825 millioner kroner og anslagsvis 7000 flere tiltaksplasser er relativt sett en stor satsing, men utfordringsbildet og behovene er nå ekstra store, mener Kenneth Stien.
- Det er viktig at Koronaledige får tilbud som gjør at de raskt kommer i jobb. Men vi skulle likevel ha ønsket at regjeringen ga en enda klarere prioritering av personer med nedsatt arbeidsevne i dette budsjettet. For det er altså ikke bare snakk om å få de som har blitt arbeidsledige som følge av koronakrisen tilbake i arbeid. Hvis vi ikke forsterker innsatsen for dem som står lengst unna arbeid vil mange av disse bli uføretrygdet. Det er ikke bra for den enkelte, det er ikke bra for bedriftene som kommer til å trenge arbeidskraft, og på ingen måte bra for samfunnsøkonomien, sier Stien.
Han viser til at i 2019 var tiltaksinnsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne på et rekordlavt nivå med kun 41.000 plasser for denne gruppen. Dette har bedret seg noe i 2020, men behovene er store. 180.000 personer med nedsatt arbeidsevne er registrert i Nav og trenger tilbud for å komme i jobb.
- Innenfor rammene av arbeidsmarkedstiltakene må det derfor komme en forsterket satsing på tiltak for gruppen nedsatt arbeidsevne, og at disse tiltakene innrettes slik at de treffer på riktig måte. Så får vi se om det er tilstrekkelig for å hindre at økningen i antall uføretrygdede fortsetter å vokse.
Stien er glad for økningen i antall VTA-plasser (Varig tilrettelagt arbeid) fortsetter.
– Selv om 39 millioner kroner ikke er veldig kraftfullt, er det viktig at denne opptrappingen av VTA holder fram. Behovene er store, men regjeringen har levert bra på dette området over tid. Men opptrappingen må fortsette. De fleste utviklingshemmede står utenfor arbeidslivet. Her er VTA viktig. Men ikke bare for denne gruppen. Svært mange med uføretrygd har behov for gode tilrettelagte arbeidstilbud. Det er god samfunnsøkonomi å øke innsatsen på dette, sier han.