Arbeid & Inkludering

Innhold

Etterlyser tydeligere grenser

#205

Faksimile fra Dagens Perspektiv

Regjeringen vil legge til rette for at Nav i større grad følger opp jobbsøkere selv i stedet for å sette ut oppgaven til andre. Arbeid & Inkludering etterlyser tydeligere grensedragning mellom hva Nav skal gjøre i egenregi, supplert med anbud og hva som skal gjøres av forhåndsgodkjente tiltaksarrangører.

Ukeavisen Dagens Perspektiv/Velferd har i et svært oppslag at Regjeringen ønsker å formalisere Navs arbeid med oppfølging i egen regi. Det skal skje i en forskrift, og Arbeids- og sosialdepartementet sendte forslaget til forskrift ut på høring i oktober. Høringsfristen gikk ut i begynnelsen av januar.
Forslaget dreier seg tilfeller der personer med stort behov for arbeidsrettet oppfølging får mer omfattende formidlings- og oppfølgingsbistand enn den ordinære oppfølgingen Nav tilbyr.
Departementet foreslår at slike oppfølgingstjenester i Navs egen regi reguleres som et arbeidsmarkedstiltak i en egen forskrift.
«Tiltaket legger til rette for at Arbeids- og velferdsetaten selv kan tilby tiltaksdeltakeren oppfølging fremfor å kjøpe oppfølgingstjenesten fra eksterne leverandører», heter det i forslaget fra departementet.
For å skape mest mulig likhet foreslår departementet at deltakere på tiltaket oppfølgingstjenester i Navs egen regi kan motta tiltakspenger etter samme vilkår som deltakere på andre arbeidsmarkedstiltak.


Etterlyser avklaring av grenser
Også Arbeid & Inkludering, som er en bransjeorganisasjon i NHO, etterlyser en avklaring av grensene mellom Nav og arbeidsinkluderingsbedriftene.
«Utfordringen ved en manglende grensedragning er at nødvendig kompetanse risikerer å bli bygget ned fordi Nav bygges opp. Også tiltaksarrangører må gis rammer til å ruste seg faglig. Den manglende forutsigbarheten kan skape en negativ spiral ved at spisset kompetanse på brukergruppers behov, lokale forhold, næringslivskontakt forvitrer hos leverandører. Det svekker tilbudet til de svakeste», skriver direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering i en e-post til Velferd.
«Nav egenregi kan være en delløsning, men ikke uten at dette ses i en større sammenheng hvor også konsekvenser for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører og arbeidsinkluderingsfeltet som helhet drøftes. Det er en stor mangel ved høringsgrunnlaget at denne konsekvensutredningen er fraværende», skriver Arbeid & Inkludering i sin høringsuttalelse.
Organisasjonen mener en grensedragning bør innebære at Navs tiltak i egen regi retter seg mot målgrupper som står nærmere arbeidsmarkedet, mens arbeidsinkluderingsbedriftene jobber med personer med nedsatt arbeidsevne og dermed arbeidssøkere som trenger tettere, bredere og lengre oppfølging.
Navs tiltak i egen regi bør primært rette seg mot arbeidssøkere med moderate bistandsbehov eller personer med nedsatt arbeidsevne med en viss tilknytning til arbeidslivet, anbefaler Arbeid & Inkludering.

- Skaper uforutsigbarhet
Forslaget til forskrift innebærer i praksis at det etableres en egen tiltaksarrangørenhet i Nav, uten at det er angitt en arbeidsdeling knyttet til andre leverandører av arbeidsrettede tiltak, ifølge Arbeid & Inkludering.
«Det kan ikke være slik at Nav etter eget godtbefinnende selv skal bestemme omfang på tjenester i egen regi, fremfor å skaffe dem hos blant annet forhåndsgodkjente leverandører», men Kenneth Stien.
«Det er behov for rammer og forutsigbarhet for dem som leverer tjenestene og som i vårt tilfelle, har ansvar for både fag- og metodeutvikling for økt arbeidsinkludering for dem som står et stykke unna arbeidsmarkedet», påpeker Stien.

Mulig rollekonflikt
Arbeid & Inkludering er kritisk til at regjeringens forslag til regulering av Navs tiltak i egen regi mangler en drøfting av mulige rollekonflikter ved at etaten sitter ved flere sider av bordet.
«Nav er på den ene side utfører av tjenester samtidig som man skal bestille tjenester og ikke minst kontrollere resultater av tjenestene», påpeker organisasjonen i sin høringsuttalelse.
«Et Nav som sitter på alle sider av bordet handler om at Nav i dag både er innkjøper og kontrollør av tiltak. I egenregi kan Nav først og fremst bruke seg selv, og måle seg selv. Man kan til og med sile brukere til seg selv for at man skal oppnå gode resultater», mener Kenneth Stien.
Han mener kontroll blir vanskeligere når Nav har flere roller.
«Man får ikke nødvendigvis redusert utenforskapet selv om man oppnår høye formidlingstall, som i neste omgang kan brukes som begrunnelse for at Nav skal gjøre enda mer selv. Dette handler ikke om å mistro Nav, men poenget er at man har ikke kontroll for at det ikke kan skje.»
Når Nav skal gjøre jobben selv, blir også fleksibiliteten mindre, mener Arbeid & Inkludering.
«For Nav er lett å bygge opp og vanskelig å bygge ned - hvis behovene skulle endre seg. Bruk av forhåndsgodkjente tiltaksarrangører gir fleksibilitet slik at man har et tiltakstilbud tilpasset både konjunkturene, situasjonen på arbeidsmarkedet og man hele tiden har et system som gir personer med nedsatt arbeidsevne tilbud om tettere, bredere og tilpasset oppfølging på vei mot arbeid», skriver Kenneth Stien i sin e-post til Velferd.

Krav til metode
Regjeringen mener at Navs oppfølging i egen regi skal være knyttet til to bestemte metoder for arbeidsrettet oppfølging.
«Tiltaket skal følge metoden Supported Employment eller Individual Placement and Support», heter det i høringsforslaget.
Tradisjonell tankegang er at personer som trenger hjelp til å komme i arbeid, først skal få arbeidstrening og kvalifisering før de går ut i ordinært arbeidsliv. Grunnideen i metodene Supported Employment (SE) og Individual Placement and Support (IPS) er i stedet å gi hjelp til å komme så raskt som mulig ut i en vanlig jobb, med tett oppfølging fra jobbspesialist.
IPS ble opprinnelig utviklet som en metode rettet mot personer med psykiske lidelser, og de fleste IPS-prosjekter har hatt dette som målgruppe. Etter hvert er imidlertid metoden også benyttet for flere andre grupper.

Alle eggene i en kurv
Kenneth Stien er skeptisk til at oppfølgingen i Navs egen regi skal knyttes til spesifikke metoder, og han mener arbeidsgiverperspektivet i liten grad belyses forslaget fra departementet.
«Faglig sett legger man alle eggene i en kurv. SE og IPS er velegnede metodikker for mange, men det er ikke bare Nav som har den kompetansen i dag. For eksempel etterspør næringslivet kompetent arbeidskraft. Da må arbeidsmarkedstiltakene også gi integrerte kompetansegivende løp i tiltaksgjennomføringen for flere», sier direktør Stien.