Arbeid & Inkludering

Innhold

– Vi må inkludere arbeidsgiverne enda mer

#205

Ingeborg Malterud

– Inkluderingsviljen er stor i næringslivet. Men denne må utnyttes og møtes med metodisk tilnærming. Jo større huller folk har i CV-en jo mer trygghet må vi skape for arbeidsgivere. Det er her Ringer i Vannet har vært banebrytende, sier Ingeborg Malterud som fra 1.januar får ansvaret for markedskonktakt i Arbeid & Inkludering.

I tre og et halvt år har hun vært ansvarlig for å følge opp næringsliv i Oslo, Akershus og Østfold, i tillegg til NHOs ulike landsforeninger, avtaler som er skrevet mellom kjeder og konsern og Ringer i Vannet. Målet har vært å spille videre på den inkluderingsviljen som allerede finne i næringslivet. Fra nyttår skal hun være ansvarlig for markedskontakt i bransjeforeningen Arbeid & Inkludering hvor hun skal jobbe med å videreutvikle bransjens arbeidsgiverkontakt, basert på Ringer i Vannet-metodikken. Som idehistoriker er hun opptatt av det samfunnsansvar norsk næringslivet alltid har tatt.
– Bedriftene skaper jobber og holder folk i et arbeidsliv, som er bærebjelker i byer og lokalsamfunn. De har alltid inkludert – uten at de nødvendigvis ville definert det på denne måten. Denne tradisjonens kjerneverdi er noe av det Ringer i Vannet bygger på. Og en viktig motivasjon for meg, og som jeg gleder meg til å videreføre i min nye rolle, sier hun.  Malterud skal sammen med arbeid- og inkluderingsbransjen bidra til at arbeidsgiverforståelsen skal bli enda mer toneangivende i inkluderingsjobben.

 

Lytte til næringslivet

– Arbeidsinkludering som fag er på mange måter fortsatt i støpeskjeen, men individorienterte retninger som Supported Employment og IPS (individuell jobbstøtte) peker seg mer og mer ut som rådende faglige retninger. Vi må gjerne holde disse fanene høyt, men vi må samtidig lytte til næringslivet. NHOs kompetansebarometer viser at bedriftene etterspør mer faglært arbeidskraft. Samtidig vet vi at mange av tiltaksdeltakere mangler grunnleggende basiskompetanse eller norske språkferdigheter. Da må vi ta høyde for det i den metodiske tilnærmingen. Bygger man for eksempel ned kompetansegivende og arbeidsforberedende tiltak til fordel for mer rene oppfølgingstiltak, er det ikke gitt at dette svarer på næringslivets rekrutteringsbehov. I verste fall blir næringslivet redusert til passiv mottaker av arbeidskraft – og hvor det blir kun samfunnsansvar og dugnadsånd som blir drivkrefter for å ta imot folk fra Nav og tiltakssystemet. Det hjelper, men er i lengden ikke avgjørende hvis vi skal få flere med større CV-hull i jobb, sier Ingeborg Malterud.

 

Bygge ned barriereneIngeborg Malterud signerer rekrutteringsavtale med ledelsen i COOR.

Hun mener at en arbeidsgiverfokusert tilnærming må se på arbeidsgivernes inkluderingspotensiale med ulike briller, og tilpasse metodikken overfor brukerne også gjennom det.
– For eksempel har store arbeidsgivere som NOKAS, Choice og ISS grundige opplæringsløp i egen bedrift. Da vil kravene bedriftene stiller om en person er jobbklar eller ikke, være om personen matcher bedriftenes grunnleggende krav om f.eks vandel, oppmøtekompetanse, utholdenhet og serviceinnstilling. Da kan bedriftene selv overta mye av opplæringsjobben, og inkluderingsapparatet være den trygge støttespilleren som gir god oppfølging. Men det kan være annerledes for en mindre industribedrift som f.eks forutsetter at personen kan håndtere en CNC-maskin eller ha dokumentert fagkunnskap, sier Ingeborg Malterud. Hun advarer derfor mot metodisk enøydhet i inkluderingsarbeidet. Og fremhever arbeid – og inkluderingsbedriftenes unike rolle som NAVs forlengede arm og aktører i sine by- og bygdesamfunn, bedriftsklynger og lokale næringsliv.
– OECD peker på at i alle medlemsland er "utenforskapet" preget av ulike og flere barrierer som hindrer arbeidsdeltakelse. I Norge har psykiske lidelser vært en slags rådende hovedårsak de siste årene, men stadig flere snakker nå også om manglende kompetanse, eller gapet mellom etterspurt og tilbudt kompetanse, som en underliggende og kanskje underkommunisert årsak. Disse ulike barrierene skal angripes ved at vi skal inkludere folk i et arbeidsliv som også har ulike barrierer for hvem de vil rekruttere. Magien skjer når en samtidig kan bygge ned hindringene på begge sider, sier hun.

 

Verdifull delingskultur

Ringer i Vannet er et NHO-prosjekt. I den nye rollen i Arbeid & Inkludering vil hun bidra til å holde nettverket av markedsansvarlige i Arbeid- og inkluderingsbedrifter vedlike, bistå NHO-bedriftene sammen med NHO sentralt og åpne dørene inn mot næringslivet ellers.
– Det oppleves meningsfullt å videreføre arbeidsgiverperspektivet inn i andre deler av norsk næringsliv som Spektermedlemmene eller Virkeområdet, der det allerede er mye effektivt samarbeid med inkluderingsfeltet. Å bygge opp kvalitet i arbeidsgiveroppfølgingen og bistå i opparbeidelsen av arbeidsgiverportefølje vil bli sentralt i min rolle – og noe jeg gleder meg til. Dette er noe som kommer til nytte i alle tiltak og i anbudsprosesser for å svare på de ønskene NAV og andre oppdragsgivere har, sier hun.

Arbeidsgiverporteføljen er sentral for at arbeid og inkluderingsbedriftene skal lykkes. Ingeborg mener det finnes utallige gode samarbeidseksempler der ute, både bedriftene imellom, med NAV som samarbeidspartner og med andre inkluderingsaktører.
– Det har vært en stor glede å se den delingskulturen som arbeid og inkluderingsbedriftene har bygget opp. Det er rett og slett imponerende å se hvordan man har vridd tankegangen til å tenke at hvis arbeidsgiver får rett kandidat og god oppfølging – så gir de kandidater fra våre bedrifter sjansen igjen. Dette understøttes for øvrig av NTNUs forskning på Ringer i Vannet. Denne delingskulturen gir gode resultater og er faktisk et klart innsalg når jeg er ute og besøker næringslivsledere. De ser hvordan man som bransjekolleger, med samme kunde leverer inkluderingskompetanse på vegne av hverandre, for å gi dem det de trenger for å få til rekrutteringen. Og de setter pris på det. Da er man avhengig av god tjenesteleveranse fra hele bransjen for å lykkes, sier hun.