Arbeid & Inkludering

Innhold

- Statsbudsjettet legger ikke opp til inkluderingsdugnad

#205

– Stortinget må gi et tydelig signal om at det både er behov for flere tiltaksplasser og at personer med nedsatt arbeidsevne gis en mye tydeligere prioritet. Her er AFT-tiltaket et nøkkeltiltak, sier direktør Kenneth Stien.

– Regjeringen gir ikke sin egen inkluderingsdugnad særlig drahjelp med dette budsjettet. Innsatsen for å få personer med nedsatt arbeidsevne i jobb trappes ned, sier direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering.

Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak reduseres med 200 millioner kroner. Nav kan i tillegg omdisponere 200 millioner kroner til tiltak i egenregi. Lønnstilskuddbruken skal prioriteres og økes innenfor rammen av tiltaksbudsjettet.

– Alt dette peker i retning av at innsatsen for å få personer med større utfordringer i jobb reduseres, til fordel for billigere tiltak for personer som er lettere å få i jobb. Men det er gruppen som står lengst fra arbeidslivet som har størst nytte av tiltak for å komme i jobb og det er denne gruppen som må prioriteres, sier Kenneth Stien.

Personer med nedsatt arbeidsevne rammes

Regjeringen begrunner reduksjonen i arbeidsmarkedstiltak med lavere ledighet og at flere dermed ikke har bruk for tiltak.

– Dette gir logikk hva angår tiltaksplasser for ordinært ledige, men det er ingen logikk i å kutte tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne som har et definert behov for bistand for å komme i jobb, uansett om konjunkturene er gode eller dårlige. Bedrede konjunkturer kan imidlertid innebære en større mulighet for å få flere i jobb uansett utgangspunkt, men da må man ikke trappe ned på innsatsen. Snarere burde den særlig i lys av inkluderingsdugnaden blitt trappet kraftig opp, sier Stien. Han viser til at reduksjon i den samlede tiltaksbruken fra 2017 til 2018 gikk i like stor grad går utover personer med nedsatt arbeidsevne som ordinært arbeidsledige.

Regjeringen beregner at tiltaksbevilgningen vil innebære om lag 59.000 tiltaksplasser uten å angi hvor mange tiltaksplasser som skal gjelde personer med nedsatt arbeidsevne. De siste årene har det imidlertid ligget stabilt på 70 prosent, som da vil innebære i omlag 41.000 tiltaksplasser for målgruppen, mens tilsvarende i 2016 var 46 600.

– Stortinget må gi et tydelig signal om at det både er behov for flere tiltaksplasser og at personer med nedsatt arbeidsevne gis en mye tydeligere prioritet. Her er AFT-tiltaket et nøkkeltiltak. Det er like mange som har behov for arbeidsmarkedstiltak som tidligere og muligheten for å få flere i jobb er større.  For eksempel vil 5000 flere tiltaksplasser for denne gruppen i løpet av 5 år gi 25.000 flere i jobb i stedet for uføretrygd, sier Stien.

 

Nytt opplæringstilbud

Direktøren i Arbeid & Inkludering er imidlertid positiv avventende til at regjeringen varsler økt satsing på et nytt opplæringstilbud for personer som har behov for kvalifisering for å komme i jobb.
– Det er bra at dette tilbudet også skal gjelde personer med nedsatt arbeidsevne. Å styrke innsatsen for å gi ulike former for formell, grunnleggende kompetanse er viktig innenfor rammen av Navs tiltaksmeny. Mange har bruk for tilrettelagte fag- og yrkesopplæringsopplegg, sier han.  Stien er også positiv til at Varig tilrettelagt (VTA) styrkes, men sier det er behov for langt flere plasser.

– 200 plasser er ikke tilstrekkelig. Det er godt dokumentert at det er behov for en kraftig opptrapping av tilrettelagte arbeidsplasser for personer på uføretrygd. Altfor mange står helt uten et tilbud, sier Kenneth Stien.