Fagkonferansen 2024 tok blant annet for seg regjeringens planer for arbeidsmarkedspolitikken, den kommende stortingsmeldingen, samt næringslivets sentrale rolle og NAVs forventninger til vår bransje.
Tema for årets Fagkonferanse er "Brytningstid", et navn som symboliserer de store endringene som bransjen står ovenfor. Mandagens program oppsummerte hva de ulike aktørene kan bidra med for å få flere i jobb og samtidig sørge for stabilitet i arbeidslivet.
- Det viktigste vi skal gjøre nå er å sørge for å få folk i jobb, og at de står i jobb. Det var åpningsreplikken fra Per Olav Hopsø, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Han viste til regjeringens arbeid med den nye stortingsmeldingen om arbeidsmarkedspolitikk.
- Folk skal få en varig tilknytning til arbeidslivet. Dette jobber vi også med i stortingsmeldingen. Utenforskap er ikke et ord som skal ikke stå i denne meldingen. Dette er et stigmatiserende begrep, fortsatte han.
Statssekretæren viste til at verden ser annerledes ut nå enn hva den tidligere har gjort, og at befolkningen blir eldre. Det blir derfor viktig å mobilisere alle arbeidsføre mennesker inn i arbeidslivet.
- Ikke alle kan jobbe. Men de som kan bidra, deres hender og hoder er vi helt avhengig av. Hvis vi ikke klarer å mobilisere disse, vil vi komme til å slite, fortsatte han.
Hopsø poengterte at mobilisering av den enkelte så vel som arbeidsgivere er viktig for å få til en god arbeidsinkludering. I stortingsmeldingen jobber regjeringen nå med å styrke arbeidsgivers evne og redusere deres risiko. - Det private næringslivet er bedre enn det offentlige med å ta imot folk. Vi er nødt til å gjøre mer. Vi sliter med å få tak i arbeidskraft, men det er altså så mange som kan bidra.
VIKTIG BIDRAG: Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, fortalte hva og hvordan næringslivet kan bidra i arbeidsinkludering.
Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, viste til hvordan næringslivet kan bidra.
- Noe av det viktigste vi i NHO jobber for, er å sørge for at våre bedrifter får tak i de rette personene med den rette kompetansen. De er det alt for få av i dag, sa hun fra talerstolen.
- En av nøklene ligger i å inkludere de som står utenfor arbeidslivet, fortsatte hun
Hun viste til at 659.000 i yrkesaktiv alder står på utsiden av arbeidslivet. 100.000 unge under 30 år står utenfor arbeid og utdanning med de konsekvenser det får. Hun viste også til at mange av de som står utenfor arbeidslivet er ukrainske flyktninger.
- Mange av de som kommer til Norge kommer til å være her lenge, og da er arbeidsinkludering et viktig bidrag. Det har vi alle et felles ansvar for å gjøre noe med, poengterte Hauglie.
- Vi vet at den største forskjellen er mellom de som har jobb og de som ikke har det, fortsatte hun.
I NHOS kompetansebarometer kommer det frem at næringslivet står ansikt til ansikt med en stadig større mangel på arbeidskraft.
- 6 av 10 av NHOs medlemsbedrifter har et udekket kompetansebehov. 1 av 10 bedrifter oppgir at de i stor grad har et udekket kompetansebehov, sa hun fra scenen.
Ifølge Hauglie medfører dette konsekvenser både for den enkelte bedrift, men også for Norge som helhet.
- Av bedriftene som har et udekket kompetansebehov så har 42 prosent tapt kunder eller markedsandeler, 48 prosent har skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten og 26 prosent har redusert virksomheten sin. Mange bedrifter må samtidig si nei til oppdrag eller skrinlegge prosjektene sine, fortsatte hun.
Hauglie viste til alle tiltakene som NHO tilbyr arbeidsgiverne når det kommer til arbeidsinkludering, blant annet veiledning og hjelp gjennom arbeidslivsportalen Arbinn, Ringer i Vannet, samarbeid med NAV og politisk arbeid for å fjerne unødvendige hindringer for deltakelse i arbeidslivet. Samtidig synliggjør de inkluderingsarbeid aktivt gjennom digitale kampanjer.
- Vi ønsker et arbeidsliv der alle som kan og vil får jobbe. For bedriftene er det viktig at inkludering møter deres behov, avsluttet hun.
Gunnar Rømuld, seniorrådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet, fortsatte programmet med å peke på NAVs nye resultatindikator. Fra å bli målt på hvor mange mennesker bransjen klarer å få raskest mulig ut i arbeid, setter NAV nå krav og forventinger til inkluderingsbedriftene om å skape økt jobbfastholdelse og stabil tilknytning til arbeidslivet. Jobbfastholdelse er nå vel så viktig som bare å få arbeidssøkere ut i arbeidslivet.
- Ulike miljøer har påpekt et behov for at NAV trenger bedre statistikk over resultater innenfor området arbeidsinkludering. Vi har derfor utarbeidet en ny resultatindikator. Den innebærer at vi nå skal måle resultater litt annerledes enn dere er kjent med, innledet Rømuld.
Indikatoren skal inkluderede alle som får arbeidsrettet bistand.
VIKTIGE EVALUERINGER: Gunnar Rømuld, seniorrådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet, presenterte tall og fakta rundt ulike rapporter om arbeidsinkludering og AFT.
Rømuld viste også til at det den siste tiden har kommet flere relevante rapporter innen bransjens fagfelt. En av disse er en ren områdegjennomgang, der hensikten er å se på hvordan man kan oppnå raskere og mer stabil tilknytning til arbeidslivet for flere gjennom mer effektiv og kunnskapsbasert bruk av arbeidsmarkedstiltak. I denne rapporten problematiseres AFT ift lite fleksible rammer og kostander.
En annen rapport gjennomført av Frischsenteret og Proba samfunnsanalyse, konkluderte med at AFT har en positiv effekt og at den har økt overgangen til arbeid og utdanning. Dette i motsetning til forløperne APS og KIA. AFT og tiltakspakken gir samtidig en økning i overgangen til arbeid og utdanning. Oslo Economics har også gjennomført en AFT.utredning som enda ikke er offentliggjort, som også skal danne et bakteppe for regjeringens nye stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikk, som legges frem før sommeren.